Hvordan skal byggebransjen lære av sine feil?

14.08.2014

RIFs Ari Soilammi skriver i en kronikk i Finansavisen at det ikke er noen god kultur for å lære av feil i byggebransjen. Les kronikken her.

Broen som kollapset under støping i Trondheim har vel alle hørt om. Hvorfor det gikk som det gikk er sammensatt, men vi har ingen god kultur for å lære av feil i byggebransjen.

Politirapporter om feilårsaker blir unntatt offentlighet for å beskytte de involverte, og interne granskninger blir ikke offentliggjort, som i saken om Statens vegvesens ulykkesrapporter.

Tvistesaker om feil i bygg- og anleggsprosjekter blir oftest løst med forlik, og partene avtaler typisk at ingen informasjon skal ut. Avgitte dommer kan være en informasjonskilde, men det krever betydelig detektivvirksomhet å finne og komme til bunns i dem - hvis de er offentlige.

Foretakene i bygg- og anleggsnæringen er ikke gode nok på å formidle feilårsaker og lærdommer ut til alle medarbeidere. Informasjonen blir kanskje værende i ledergruppen og hos de direkte involverte. Ledere synes vel at det er bedre å «legge ting bak seg», være positive og slik motivere sine medarbeidere.

Så hvordan kan vi lære av våre feil? Burde det vært en «havarikommisjon» for byggebransjen som lagde offentlige utredninger? En slik kommisjon vil nok bare ha kapasitet til å ta enkelte store saker. Burde rådgivernes, entreprenørenes og byggherrenes organisasjoner opprette en «ekspertgruppe for alt som går galt»? Hvilke informasjonskilder skal de benytte, og vil disse være representative?

Jeg tror dessverre at mange foretak vil motsette seg å dele detaljert informasjon med konkurrenter, noe de må gjøre hvis en slik gruppe skal ha noen nytte. Det er en mulighet å fokusere på avgitte, offentlige dommer. Det vil imidlertid kreve at foretakene prioriterer nytteverdi på sikt fremfor det som «brenner» i dag.

Burde forsikringsselskapene offentliggjøre skaderapporter og årsaker? Det ligger mye lærdom i gammel «moro», men det spørs om firmaene ønsker detaljene ut i media. Man må faktisk ned i detaljene for virkelig å lære noe.

Det gjøres imidlertid noe på området. For eksempel har Proby-samarbeidet mellom rådgiverne og Statsbygg gått i dybden på feilkilder, og partene er enige om mange tiltak for forbedring på begge sider. Bygg21 har som mål å øke kvaliteten i næringen, og skal legge frem en strategi i år.

Men lærer vi av feilene? Det må i så fall foretakene selv se nytten av og begynne å snakke mer om. Private og offentlige prosjekteiere og myndigheter må i langt større grad tilrettelegge og dele informasjon om hvorfor det gikk galt. Ellers går det galt igjen. Og igjen.

Ari Soilammi, utviklingssjef i
Råd­givende Ingeniørers Forening