Kommunaldepartementet forlenger overgangsordningen for sentral godkjennelse

04.12.2017

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har lyttet til innspillene fra næringen og tar grep rundt den sentrale godkjenningsordningen. 

– Regjeringen ønsker gode og effektive verktøy for å redusere problemene med useriøse og dårlige kvalifiserte firmaer, men vi "avskilter" ingen i byggenæringen. Jeg lytter til næringen, og tar på alvor de utfordringene de har tatt opp. Jeg har derfor besluttet at overgangsordningen for kvalifikasjonskrav som ble vedtatt 22. februar 2016 forlenges til 1. januar 2020. Det betyr at reglene for utdanning og praksis vil gjelde som før 1. januar 2016, sier Sanner.

Samtidig har det den siste tiden har det vært en stor debatt om kvalifikasjonskravene som stilles til den sentrale godkjenningen. Flere i nøringen har vært kritiske til hvor mye vekt man skal legge på realkompetanse kontra formell utdannelse. De siste ukene har det også vært mye fokus på DiBKs tolkning av plan- og bygningsloven som førte til at man fjernet kravet om at bedrifter som har faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå, må ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende.

Byggenæringens organisasjoner som mandag var med på et møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mandag var meget godt fornøyde med meldingen fra statsråden.

Rådgivende Ingeniørers Forening er fornøyd med Kommunaldepartementets beslutning om å videreføre overgangsordningen og samtidig nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å se på ordningen.

- Det er i tråd med hva vi har sagt tidligere om at den forskriften som ble innført kan gi noen svært negative og utilsiktede konsekvenser for rådgiverbransjen og at det må gjøres justeringer som ikke utelukker svært erfarne ingeniører fra å ta fagansvar for komplekse prosjekter, sier RIFs adm dir Liv Kari Hansteen.

- Sentral godkjenning er og bør være et verdifullt virkemiddel for å bidra til seriøsitet og forutsigbarhet for alle parter. Systemet må imidlertid også være tilpasset det faktum at det er svært ulike kompetansebehov innen ulike fagområder, og systemet må derfor ikke bli overforenklet og intetsigende. Det skal være en tilleggsverdi for leverandører å ha sentral godkjenning, ikke bare en formalitet, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi.  

RIF, Arkitektbedriftene, NAL, Afag og Tekna leverte i 2016 sin innstilling til hvordan systemet bør justeres og vi håper at departementet nå følger opp slik at det blir en sentral godkjenningsordning tilpasset både prosjekterendes, utførendes og kontrollerendes særskilte kompetanse, og samtidig gi nytte og forutsigbarhet for oppdragsgiverne.