Uavhengig kontroll: Behov for ytterligere spesifisering

23.01.2013

De nye reglene om obligatorisk uavhengig kontroll trådte i kraft 1. januar i år. Selv om det i midten av november ble lagt ut informasjon og revidert veileder på hjemmesidene til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), erfarer jeg at det fortsatt er knyttet usikkerhet rundt ordningen i næringen. Dette gjelder spesielt hva som ligger i ytelsen, hvilken kontrakt som skal benyttes og hvem som kan engasjere kontrollforetaket. En gjennomgang RIFs fagmiljø har gjort, viser også at det vil være behov for ytterligere spesifisering av ytelsen og gjennomføringen av kontrollen enn det som følger av SAK og veilederen.

Hvem kan engasjere kontrolløren?

Kontrolloppdraget må være kontraktfestet direkte mellom tiltakshaver og kontrollforetak. Departementet har avklart at det ikke er adgang for en totalentreprenør å være kontraktspart for kontrollforetaket.


Hvilken kontrakt skal vi bruke?

Standard Norge har oppnevnt en komité som skal utarbeide en standardkontrakt for oppdrag om uavhengig kontroll. Arbeidet pågår, men ny standard vil ikke foreligge den nærmeste tiden. Inntil ny standard foreligger, kan både NS 8402 og NS 8401 tenkes brukt, men disse er ikke tilpasset oppdrag om uavhengig kontroll spesielt. Dette kan derfor gi behov for å justere bestemmelsene. Bl.a reiser ansvarsforholdene rundt kontrollforetaket spesielle problemstillinger.

Avviksbehandling og planlegging

Avviksbehandlingen i prosjektene vil foregåmed utgangspunkt i et nytt regime angitt i DiBKs veileder. Siden totalentrepriser er så utbredt som kontraktsform, vil man ofte få en situasjon hvor kommunikasjonen om mulige avvik, mellom kontrollør og kontrollerte foretak, formelt må gå linjen mellom flere parter: Kontrollør – byggherre (tiltakshaver) – totalentreprenør /ansvarlig søker – prosjekterende/utførende – og tilbake igjen. Dette kan naturligvis by på utfordringer i forhold til tidsbruk. Det forsterker behovet for grundig planlegging av kontrollen som en integrert del av prosjektene, noe som spesielt prosjektledelse og byggherre må ha fokus på.

Hva skal kontrolleres?

Den opprinnelige intensjonen var at det i regi av Standard Norge skulle utarbeides en standard for gjennomføringen av kontroll av prosjektering og utførelse, kalt NS 8450. Dette arbeidet ble også ført langt og sendt på høring, men arbeidet strandet da entreprenørsiden trakk seg fra komiteen i august 2011. RIF og Arkitektbedriftene forsøkte deretter å få arbeidet med NS 8450 tatt opp igjen i 2012, men fikk ikke gjennomslag for dette.

For enkelte fagområder vil kontrollen i stor grad bestå av en kontroll av at prosjekterings- og utførelsesstandarder er etterfulgt. Dette gjelder i hovedsak konstruksjonsteknikk og geoteknikk. For andre fagområder, som brannteknikk, følges kontrollanvisninger i DiBKs reviderte veileder fra 16. november 2012. Kontroll av bygningsfysikk skal også følge kontrollanvisningene i veilederen, men disse er meget knappe sammenliknet med eksempelvis brannfaget. RIF har igangsatt et arbeid med å gjennomgå de enkelte områder for kontrollen med sikte på klargjøring.

Anbefalingen fra RIF er derfor at hvert enkelt kontrollforetak enn så lenge bør gjøre en nærmere regulering av ytelsen og gjennomføringen av kontrollen i ytelsesspesifikasjonen til den enkelte kontrakt. Ved avviksidentifikasjon og -behandling er det viktig at kontrollforetakene skiller mellom myndighetskrav til kontroll og tiltakshavers ønsker om kontroll- og kvalitetsnivå.

Liv Kari