RIFs utviklingssjef Ari Soilammi møtte 23. juni på Samferdselsministerens høring om organiseringen av veisektoren. Her kan du lese hans innlegg:

RIFs medlemmer er rådgivende ingeniører og planleggere som er dypt involvert i alt planleggings- og prosjekteringsarbeid som skjer i forkant av at bygge- og anleggsarbeid starter. Det er i disse fasene at byggekostnadene påvirkes mest. Vår kompetanse er derfor avgjørende for at vegutbyggerne når sine mål.

Vi mener statsråden ga riktige signaler da han sa på Statens Vegvesens årskonferanse i april at «fremover må vi jobbe frem løsninger på en smartere måte, vi må få ned kostnadsveksten, ta bedre vare på den infrastrukturen vi har og investere i mer bruk av teknologi og må jobbe mer med FoU».

RIFs rapport State of the nation, fra 2021, viste at vi ikke tar godt nok vare på infrastrukturen vi har. Det er bl.a. behov for å investere over 2000 milliarder kroner for å oppgradere norske veger til et akseptabelt nivå. I tillegg må både utbygging og vedlikehold skje på en mer bærekraftig måte.

Våre medlemmer forteller at de største kostnadsdriverne i vegprosjekter, i tillegg til økende materialpriser, er mangel på verdistyring i planfasene.  Våre medlemmers verdianalyser viser at det er milliarder å spare ved å gjennomføre tredjeparts-gjennomganger av disse planfasene. Det er spesielt kommunenes rolle i reguleringsplanarbeidet som blir viktig å vurdere, når organisering av vegsektoren skal utredes.

Kontinuitet i vegplanleggingen skaper forutsigbarhet. Det koster mye å pakke ned og pakke opp prosjektene pga stopp og start i planleggingen. Leverandørene bruker også store beløp på å kalkulere prosjektkonkurranser som ikke blir noe av, og dette er kostnader som må hentes inn igjen et annet sted.

Men, dersom bygging av vegprosjekter må utsettes, bør utbyggerne bruke tiden til å optimalisere prosjektene, og ikke bare legge dem i fryseren og vente på bedre tider.

RIF har erfart at Nye Veiers inntreden i sektoren har vært svært positiv. Nye Veier spiller en utfordrerrolle når det gjelder tekniske krav og redusert klimapåvirkning, og har stor frihet til å prioritere de mest verdiskapende prosjektene. De foretar innovative anskaffelsesprosesser og de tar de tøffe valgene i planleggingen, hele tiden med fokus på hva som skaper mest verdi.

Vi ønsker derfor at Nye Veier fortsetter som en egen organisasjon med samme frihetsgrad som i dag. Men vi ønsker også at Statens Vegvesen får tilsvarende frihetsgrader som Nye Veier, og en mer langsiktig finansiering, og at dette inngår i utredningen om organisering av sektoren.

Den største organisatoriske utfordringen i dag mener vi er administrasjonen av fylkesvegene. Tilstanden på fylkesvegene er dårlig og det er behov for store investeringer til både oppgradering og klimatilpasning. Fagmiljøene er for oppsplittet, og man får ikke utnyttet og utviklet vegkompetansen på tvers mellom fylkene eller sammen med statlige utbyggere. For å få oppgradert fylkesvegene til en funksjonell standard er det derfor stort behov for bedre organisering og samordning av denne delen av sektoren.