RIF har i disse dager sendt vårt høringsbrev om det nye bygningsdirektivet. Det viktigste ankepunktet vi har, er at myndighetene må ta på alvor direktivets intensjon om uavhengige eksperter som utfører energimerking av næringsbygg.

I dag kan de som mener de er kvalifiserte, gå inn på www.energimerking.no og selv erklære seg som ekspert. Dette er ikke bra. For det er selvsagt ikke gitt at bygningseier som senere må benytte seg av disse selverklærte ekspertene, har kompetanse til å vurdere om de faktisk har med eksperter å gjøre.

For meg virker det som myndighetene har hatt veldig hastverk og i dette tilfelle er hastverk lastverk. Saken er at myndighetene somlet bort mye tid og dro bena etter seg når det gjaldt å implementere direktivet. Så på et tidspunkt skjønte de vist at de bare måtte og fikk fryktelig dårlig tid. Hals over hode satte de da i gang med Energimerkeordningen uten å få på plass en obligatorisk akkreditering av eksperter fra en uhildet instans.

Jeg mener myndighetenes håndtering av energimerkeordningen er mildt sagt skandaløst. For energimerkeordningen fungerer kun hvis den har tillit i markedet. Skapes det usikkerhet om merket er riktig, faller jo hele hensikten med merkeordningen bort. Situasjonen nå er at myndighetene bokstavelig talt dytter over en milliardregning til bygningseierne ved å pålegge dem energimerkeordningen, men uten å gi dem tryggheten at merke har en verdi. Det verste av det hele, er at det er helt unødvendig. Olje og energidepartementet kunne valgt å ta behovet for akkreditering og uavhengighet på alvor og da kunne vi fått en energimerkeordning som hadde blitt riktig bra. Dessverre virker det på meg som symbolpolitikk er viktigere enn realiteter for Terje Riis- Johansen.

Så hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det altså en olje- og energiminister som forstår poenget med å få uhildet råd av eksperter som faktisk innehar rett kompetanse.

Liv Kari