-Det neste jordskjelvet i Oslo-området kan få en styrke på opptil 6,4. Det er cirka 30 ganger sterkere enn jordskjelvet i 1904. Mens 1904-skjelvet forårsaket lettere skader må vi forvente at et nytt, kraftig jordskjelv vil gi store skader og dødsofre. Et slikt skjelv vil kunne danne en flere kilometer lang bruddsone og jordflatene kan forskyve seg flere desimeter fra hverandre, sier jordskjelvekspert Øystein Løset fra Dr.techn. Olav Olsen AS.
-Det er 5 områder i Norge der jordskjelv kan finne sted. Det er Oslo-området, Vestlandet, Helgeland og Svalbard, samt kontinentalsokkelen, sier Løset.
Øystein Løset sitter i Ekspertgruppen for Bygge- og Anleggsteknikk i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) sammen med Muhammad Adeel Mazhar fra Cowi. Ekspertgruppen består av 10 spesialister innen byggeteknikk og geoteknikk fra ulike firmaer og ulike steder i landet.
-Vi vet ikke når, men store jordskjelv vil også ramme Norge. Generelt skjer det jordskjelv flere ganger hver uke i Norge. De aller fleste er så svake at vi ikke merker at jorden rister. Samtidig er det en reell sannsynlighet for et større jordskjelv i Norge, men ingen kan si akkurat hvor og når, sier Mazhar.
Hvordan vet man om et bygg er sikkert ved et jordskjelv?
-Generelt er det vanskelig å vite om bygninger er sikret mot jordskjelv. Selve jordskjelvsikringen ligger inne selve bærekonstruksjonen, som armering i betong og som dimensjonene og detaljer i bjelker og staver av stål. Bygninger i murverk og tre er som regel lite motstandsdyktig mot jordskjelv. Årsaken er at de ikke tan ta opp i seg like mye jordskjelvenergi som stål og betong. I Tyrkia og Syria har vi sett at hus i murverk har falt sammen og mursteinene ligger strødd. Deler av betongkonstruksjoner har også falt sammen, åpenbart på grunn av for lite armering. I Norge kom krav om å dimensjonere bygninger på land mot jordskjelv i 2005 med standarder og regler. De kan anses for å ha blitt implementert fram til 2007. Byggverk oppført senere skal være jordskjelvsikre. I Tyrkia har det kommet fram at hus som var erklært jordskjelvsikre, likevel ikke var det. En årsak kan være at jordskjelvsikring koster penger, sier Løset.
Hvorfor raser noen bygg og andre ikke?
-I Norge er det lite sannsynlig at jordskjelvene blir så kraftig som det i Tyrkia og Syria på 7,8 på Richter. Belastningene fra jordskjelv på byggverk kommer an på grunnforholdene, hvor lett bygningen svinger med vibrasjonene fra jordskjelvet, samt bærekonstruksjonenes styrke og evne til å oppta energi fra jordskjelvet. Byggverk fundamentert på fjell gir lavest belastninger, som øker jo bløtere grunnen er. Jo mindre byggverket følger skjelvets svingninger, jo mindre blir belastningene. Jordskjelv vibrerer med 2-5 svingninger i sekundet. Byggverkets horisontale stivhet er avgjørende her. Bygninger opp til 6-8 etasjer vil kunne svinge med i stor grad, høyere bygg mindre. Konstruksjonene bærer jordskjelvbelastningene med sin styrke og ved å la seg deformere, for på den måten å ta opp i seg energi fra jordskjelv. Byggverk som kan ligge svært nær hverandre, kan ha ulike egenskaper som nevnt her. Derfor faller noen sammen, og naboen blir stående. Vi har sett noen like hus ved siden av hverandre falle sammen, mens en serie med like bygninger ble stående. Det kan også ha sin årsak i hvem som har vært entreprenør og byggherre på de forskjellige stedene, forklarer Løseth.
Hvordan prosjekter man byggene i Norge så de tåler jordskjelvene?
Jordskjelvsikre byggverk prosjekteres ved å følge rådende i teknisk forskrift (TEK17) med underliggende Norsk standard – Eurokode 1998: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning». Det er en serie som omfatter bygninger, bruer, forsterkning av eksisterende byggverk, siloer, beholdere og rørledninger, tårn og master. Her gis krav og detaljerte retningslinjer i hovedsak om de egenskapene nevnt over for å gjøre byggverkene sikre gjennom en jordskjelvhendelse, forklarer Mazhar.
-Standardene baserer seg på kunnskap og erfaring fra Hellas og Italia i Europa, samt fra USA, Japan og New Zealand. Prinsippet i jordskjelvsikring er at byggverkene skal kunne få lokale skader, men ikke falle sammen. Det primære er at mennesker skal kunne evakuere til et trygt sted. De som prosjekterer byggverk i Norge er pålagt å følge TEK17 og Standardene, sier Løset.
Hva er noen av ødeleggelsene som kan skje i Norge?
-Bygninger kan rase sammen, som vi har sett mange eksempler på i det siste. Dette kan også skje i Norge. I tillegg kan jordskjelv bringe bruer ut av posisjon og trigge ras med jord og stein. Videre kan forkastninger på vei og i tunneler også oppstå, sier Løset.
—
Faktaboks:
Rådgivende Ingeniører (RIF) sin ekspertgruppe innen bygge- og geoteknikk består av 10 spesialister innen byggeteknikk og geoteknikk. Ekspertgruppen tar for seg aktuelle og sentrale tema i prosjektering av byggverk, holder kontakt med andre fagmiljøer, utgir veiledere og holder kurs, blant annet innen jordskjelv.
Myndighetene har ikke prioritert å undersøke og beskrive sannsynlige konsekvenser for mennesker og samfunn når et sterkt jordskjelv rammer. Det er ingen egen beredskapsplan for jordskjelv og det er ingen oversikt over hvilke samfunnskritiske bygg og infrastruktur som er jordskjelvsikret.
Kontaktpersoner
Senior rådgiver, Øystein Løset fra Dr.techn. Olav Olsen AS
e-post: oel@olavolsen.no /telefon: 92 01 06 70
Senior fagleder, Muhammad Adeel Mazhar fra Cowi
e-post: mdmr@cowi.com /telefon: 97 62 03 73
Kommunikasjonssjef i RIF, Hege-Lill Hagen Asp
e-post: hege-lill@rif.no /telefon: 911 87 017