TEK17 – SPørsmål og svar

RIF har som mål om å bidra til en forbedring av regelverket TEK17 med veiledning. Samtidig ønsker vi å skape en felles forståelse for tolkninger i regelverket i bransjen.

På denne siden kan du finne regelverkstolkninger fra RIF ekspertgruppe brann. Tolkningene er sendt DiBK for uttalelse før de er publisert her.

1.1         TEK § 2-2 fravik fra § 11-17

RIF har fått innspill fra DiBK om at PRO RIBr må avklare med lokalt brannvesen, og få aksept fra dem, før man prosjekterer med fravik fra TEK17 § 11-17. Dvs. at PRO RIBr ikke har anledning å prosjektere med fravik fra 11-17 med mindre lokalt brannvesen har gitt aksept.

RIF mener at brannvesenet ikke skal gi aksept for slike fravik, men en analyse på fravik fra 11-17 kan være basert på avklaringer med brannvesenet. VTEK beskriver at rådgiver må avklare forutsetninger med brannvesenet og brannvesenet må informeres om slike forhold, samt gis mulighet til å gi aksept for at rådgiver har benyttet riktige forutsetninger.

1.2         TEK § 2-2 fravik fra § 11-3 brannklasser

Det er uklarheter til muligheten å gjøre fravik fra preakseptert ytelser i § 11-3 brannklasser. Slik RIF leser regelverket og særskilt TEK § 2-2 så er det ikke noe som angir at VTEK § 11-3 skal håndteres særskilt. Forskriftskravet i TEK § 11-3 angir følgende:

Det er altså konsekvensen ved brann som er styrende. Liten konsekvens – lav brannklasse og stor konsekvens – høy brannklasse. I innledningen til VTEK står følgende:

Konsekvensen ved brann er avhengig av den forutsatte bruken av byggverket (risikoklasse) og antall personer, byggverkets størrelse, planløsning, brannenergi mv

Hovedregelen ut fra preaksepterte ytelser er derimot at konsekvensen styres av byggets bruk og antall etasjer, med noen få unntak. De unntak som er angitt impliserer at det er andre forhold som kan være minst like viktige for konsekvens ved brann som antall etasjer. Blant unntakene nevnes f.eks:

• Utgang til terreng
• Begrenset areal

RIF forstår regelverket slik at fravik fra § 11-3 kan behandles tilsvarende som fravik fra øvrige kapitler. Dersom vi tar utgangspunkt i komparativ analyse (NS3901) så er det mulig å verifisere om et analysebyggverk kan plasseres i brannklasse 1, 2 3 eller 4 etter tabell: Brannklasser i forskriften.

Dersom konsekvensen ved brann i et analysebyggverk er lavere enn for et referansebyggverk, så kan analysebyggverket plasseres i samme brannklasse som referansebyggverket.

1.3         VTEK § 11-8 2. ledd bokstav C pkt. 1 og pkt. 2

Problemstillingen er knyttet til dører som går til rømningsvei fra rom med sporadisk personopphold, for eksempel:

• Lager
• Bod
• Tekniske rom

Relevante ytelseskrav i VTEK er:

1. Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse Sa, med unntak som angitt i nr. 2 og 3.
2. Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha brannmotstand EI2 30-Sa [B 30] med mindre annet er angitt i tabell 2.

Dette medfører at dører som tilfredsstiller forutsetningene i pkt. 2 over (til rømningsvei) blir prosjektert med brannmotstand EI₂30-Sa [B30].

DiBK har svart ut formelt i eget skriv til en av medlemsbedriftene og tydeliggjort at utgangspunktet fortsatt er at dør uten varig personopphold preakseptert skal ha brannmotstand EI60. (Dør til rømningsvei gjelder fra rom med personopphold, der VTEK åpner for reduksjon i brannmotstand til 30 minutter som framgår av §11-8, tabell 2).

Det er ikke mulig å lese seg fram til denne konklusjonen i VTEK uten samtidig å tolke utviklingen/endringer i tidligere versjoner og/eller kjenne til formelt skriv som er sendt fra VTEK til en av medlemsbedriftene. Det er derfor helt nødvendig at det legges til en setning i VTEK for å presisere dette nærmere, dersom det er dette som er tilfelle.

Frem til en eventuell endring skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse med EI₂30-Sa [B30] mot rømningsvei kan legges til grunn.