Jeg trodde riktignok jeg ikke ville skrive dette for et halvt år siden, men selv for en som alltid forfekter viktigheten av god planlegging, kan også det uventede ha sin sjarm.

Da jeg skulle overrekke samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa hennes karakterkort fra State of the Nation, sa statsråden: ”Å, ja er det deg, igjen!” Selv om ministeren har en vennlig fremtoning, lå det kanskje ikke kun en varm gjenkjennelse i hennes hilsen. RIF har ikke akkurat stått på sidelinjen og applaudert verken kommunal- eller samferdselsministeren de siste årene. Vi har nok mer vært en ”finger i øyet”.

RIF slaktet handlingsplanen ”Bygg for fremtiden” for manglende prioriteringer.

Vi kritiserte NTP for å være for kortsiktig og uten et helhets grep.

RIFs siste utspill om en nasjonal handlingsplan for kommunale bygg, er muligens intet drømmeutspill for en senterpartipolitiker. Eller er det faktisk det? For kritikken i seg selv har ikke vært det viktigste for RIF. Vårt viktigste anliggende har vært på løsningene og at politiske beslutninger må baseres på kunnskap.

I min aller første jobb som planlegger i Horten, lærte jeg betydningen av å skille hva som var faglige virkemidler og politikk. Horten skulle den gang utarbeide sin kommuneplan og jeg brukte mye tid hos de ulike partigruppene for å lære dem opp i hvilke retningslinjer som også politikerne må følge når de skal bestemme hvordan deres kommune skal se ut. Da jeg besøkte den lokale Fremskrittpartgruppen møtte jeg ganske stor motstand mot det å forplikte seg i fysiske planer. Flere hevdet hardnakket at dette med langsiktige planer var et sosialistisk verktøy som ikke hørte hjemme hos dem. Min første respons var at alle private bedrifter planlegger, så det å planlegge i seg selv kunne da ikke være så politisk. Det måtte være noe annet som lå til grunn.

Jeg spurte dem derfor hva det var i selve verktøyet dvs. planleggingen som hindrer dem å utøve egen politikk. Først da ble diskusjonen interessant. For først da kunne vi begynne å skille mellom det som er faglige virkemidler og det som er politiske virkemidler. Ja, hva som er de egentlige målene for politikken.

På mange måter opplever jeg også diskusjonen om ulike finansieringsformen av vei og jernbane, også er blitt en avsporing. Diskusjonen har stor betydning i den politiske retorikken, men samtidig blir den underordnet når vi nå vet mye dagens tilstand og fremtidens behov. State of the Nation dokumenterer at funksjonaliteten til jernbanen er truet. Den dokumenterer at det trengs fire ganger så mye midler som det som ligger inne i NTP for kunne fremtidssikre anleggene. Også riks- og fylkesveiene trenger store løft. Så takk Magnhild Meltveit Kleppa for at du åpner for å få råd fra næringslivet og bransjeforeninger som RIF. Takk for at du ikke lar virkemiddeldebatten stå i veien for å oppnå en velfungerende infrastruktur. State of the Nation viser at vi trenger å handle nå!

Liv Kari Hansteen