RIF hadde i mars et godt møte med statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet om dagens kvalifikasjonskrav for prosjekteringsfagene, og Byggkvalitetutvalgets rapport fra 2020. Dette omhandler sentrale rammebetingelser for alle som prosjekterer og oppfører bygg i Norge.

De fire viktigste budskapene fra RIF til statssekretæren var: 

1) Dagens forskriftskrav til mastergradsutdanning i tiltaksklasse 3 for alle prosjekteringsfag, innført i 2016, er en grov overforenkling av det reelle behovet for kompetanse. Dette er en uholdbar situasjon, som forrige regjering ikke har gjort noe med, bortsett fra å innføre en overgangsordning som bare er relevant for et fåtall foretak. RIF mener det bør etableres et mer fagtilpasset system i SAK-forskriften. Sikkerhetskritiske ingeniørfag som geoteknikk og konstruksjonsteknikk bør fortsatt ha krav til mastergrad (300 studiepoeng). For øvrige ingeniørfag er lang relevant praksis kombinert med bachelorgrad (180 studiepoeng) mer hensiktsmessig for å sikre god byggkvalitet. Unødvendig høye krav til utdanning er kostnadsdrivende, reduserer produksjonskapasiteten i bransjen, og innen mange fagfelt er det også for liten utdanningskapasitet på masternivå.

2) Byggkvalitetutvalget foreslo en rekke radikale endringer som berører hele byggenæringen. Et av disse forslagene var å fjerne ansvarsrettsystemet for prosjekterende, utførende, kontrollerende og søker. Etter to år vet vi fortsatt ikke noe om eller hvordan Kommunaldepartementet tenker rundt disse forslagene. Kommunaldepartementet må derfor snarest orientere næringen om både fremdrift og sine vurderinger av Byggkvalitetutvalgets forslag. Her vil spesielt kompetansekrav, og hvem som skal ha myndighetsansvaret i byggesakene, være viktig å få avklart. 

3) Det må snarest bli en avklaring om sentral godkjenning skal nedlegges og hva det eventuelt skal erstattes med. Byggkvalitetutvalget har bla pekt på RIFs godkjenningsordning ( https://rif.no/bli-medlem/firmagodkjenning/) som et alternativ. Vi står klare til å ta på oss et slikt viktig samfunnsoppdrag, men i så fall blir det også viktig med forutsigbarhet og dialog om dette med myndighetene. 

 4) Innføring av forskriftskrav om personlig faglig godkjenning, også kalt lovregulerte yrker, er ingen god løsning verken for oppdragsgivere, myndigheter eller leverandører. Det vil skape et stort og kostbart administrasjonsbehov for både myndigheter og leverandører, vil begrense kapasiteten i bransjen, og medføre en uheldig sammenblanding av foretakenes ansvar og personlig ansvar for de ansatte i foretakene. Vi mener derfor at dette forslaget fra Byggkvalitetutvalget bør legges i skuffen.