– En slik kostnadsøkning i byggeprosjektene vil føre til nedskalering og forsinkelse av påbegynte og samfunnskritiske offentlige planoppdrag og prosjekteringsarbeider.

Dette var RIFs budskap da viseadm. direktør Ari Soilammi møtte Stortingets Finanskomité i høring om statsbudsjettet for 2023. Les hele innlegget hans her:

«I dag skulle vi egentlig snakket mest om tilstanden på Norges infrastruktur, som etter flere år med underfinansiering, har et estimert oppgraderingsbehov på over 3200 milliarder kroner. Dette kan dere imidlertid lese mer om i høringsnotatet vi har sendt til komiteen, og i vår rapport om tilstanden på landets veier, broer og bygg, som heter State of the Nation 2021.

I dag vil jeg imidlertid bruke tiden på å forklare hvilke konsekvenser den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgiften vil ha på norsk høykompetent arbeidsliv og Norges konkurranseevne.

Vi har forståelse for at regjeringen har et stort behov for å hente inn midler i trangere tider. Vi er også enig i at alle skal bidra der de kan – både bedrifter og privatpersoner – for å sikre velferd, skolegang og klimakutt.

Våre medlemsbedrifter har 15.000 medarbeidere, som hver eneste dag jobber med å gjøre samfunnet bedre. Enten ved å planlegge og effektivisere utbygging av kritisk infrastruktur, eller å gjøre de riktige klimatiltakene ved prosjektering av bygg og anlegg. Alle har høyere utdanning innen ingeniørfag eller naturvitenskap. Ca 65% har mastergrad. De som i tillegg har lang erfaring, tjener derfor over gjennomsnittet, i norsk målestokk.

Forslaget om økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 vil derfor få umiddelbare konsekvenser for rådgiverbransjens kostnadsbilde. Og bedriftene har i prinsippet bare en inntektskilde: Honorarer fra offentlige og private oppdragsgivere som trenger bistand til utredninger, planlegging, prosjektering og ledelse. Tilleggsavgiften vil derfor føre til en tilsvarende prisstigning for rådgivertjenester i det norske markedet.

De totale merkostnadene vil etter våre beregninger utgjøre godt over 100 millioner kroner. En slik kostnadsøkning i byggeprosjektene vil føre til nedskalering og forsinkelse av påbegynte og samfunnskritiske offentlige planoppdrag og prosjekteringsarbeider. Investeringsviljen i sektoren reduseres, og usikkerheten øker for alle norske arbeidsplasser i byggenæringen.

Byggenæringen konkurrerer med et internasjonalt marked, spesielt om de store offentlige prosjektene. Dyrere norsk arbeidskraft gjør utenlandsk arbeidskraft mer attraktivt, og vil føre til at flere oppgaver flyttes til andre land. Norske særavgifter svekker Norges konkurranseevne.

Våre medlemmers oppgave er å bidra til at utbygging og drift kan utføres med lavest mulig kostnader og klimautslipp. Personell med tung kompetanse er avgjørende for å ta de beste valgene.

Ved å innføre skatt på kompetanse setter regjeringen derfor kortsiktige sparetiltak foran langsiktige mål.»