• asdasd
•  

• asdasd

Bygg og anlegg står for oppimot 40 prosent av CO2- utslipp og energiforbruk globalt. Hele næringen må gjøre noe drastisk, og rådgiverne ønsker å bidra til å snu utviklingen.

Et bærekraftig og livskraftig samfunn kjennetegnes ved at det planlegges og driftes ut fra mål som er godt formulert i FNs 17 bærekraftsmål. Våre råd er i tråd med flere av disse:

• Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder gjennom rent drikkevann og trygge veier som fremmer mer sykling og gåing.
• Mål 4 Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle gjennom gode skolebygg, uten sopp og råte.
• Mål 6 Sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle gjennom trygge vannkilder inkludert reservevann, samt ledningsnett.
• Mål 9 Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon gjennom god infrastruktur sett i et livsløpsperspektiv, bruk av sensorteknologi for bedre drift og vedlikehold eller for eksempel industrialiserte byggeprosesser.
• Mål 11 Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige ved å planlegge offentlige bygg, veier og overvann i en sammenheng – sikret og forberedt for flom og styrtregn.
• Mål 12 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre gjennom å gjøre mer for mindre ressurser det vil si å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp.
• Mål 13 Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem ved å benytte klimavennlige bygningsmaterialer til veier og bygninger, gjerne gjenbruk, bygg med grønne tak som forsinker flomtoppene – åpne overvannsløsninger og bygninger som produserer egen energi.
• Mål 15 Liv på land. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer gjennom å bevare landbruksjord og stanse tap av artsmangfold i forbindelse med tiltak på infrastruktur og bygg.
• Mål 17 Samarbeid for å nå målene må myndigheter, næringslivet og  sivilsamfunnet samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

• Stortinget bør gi Samferdselsdepartementet romertallsfullmakt til å kunne gjennomføre flerårige budsjetter innenfor planleggingsarbeid i jernbanesektoren.
•  

aSDSA

asdasda

•  
• Det bør være obligatorisk med verdianalyser på alle store samferdselsprosjekter.

• sdfsdfd

• Regjeringen bør initiere et ekspertutvalg som ser på vann- og avløpsituasjonen i de norske kommunene.
• Det er behov for en sterkere statlig involvering for å få redusert vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren i norske kommuner.
• Det er behov for å utarbeide en sektorovergripende lov for vannforsyning, avløp og
  overvann. Eller i det minste starte med en Stortingsmelding om vann- og
  avløpssituasjonen i norske kommuner.
• Det er gjort en NOU:2015:16 Overvann i byer og tettsteder. Ikke la denne «renne ut i sanden», men få myndighetene til å jobbe aktivt med denne med sikte på
  implementering av anbefalinger gitt her.
• Fokus på å få overvannshåndtering inn så tidlig i planprosesser som mulig.
• Ikke bare «pisk», men vurdere også relevante «gulerøtter» for å sikre faktisk
  implementering av tiltak som vil forbedre den lokale overvannssituasjonen og redusere konsekvenser som oversvømmelser med tilhørende forsikringssaker.
• Sikre god tverrfaglig planlegging ved hjelp av troverdige modeller slik at beslutninger blir tatt på et opplyst grunnlag.
• Aktiv bruk av teknologi i vannsektoren for et intelligent avløpssystem vil redusere
  konsekvensene av økt nedbør og «villere» klima.
• Økte bevilgninger til forebygging av flom og skred er billigere enn kostnadene ved reparasjon i ettertid.

• Man kan ikke bygge seg ut av problemet med overvann ved å dimensjonere
  avløpsnettet til å ta unna alt vannet som en dag kan komme som et resultat av mer ekstremnedbør.
• I stedet må man infiltrere og fordrøye overvannet lokalt og deretter sørge for trygg avrenning.

Bærekraftig håndtering av overvann i urbane strøk kan være:

• Økt innslag av grøntarealer som drenerer vann
• Gjenåpne bekker
• Ta vekk asfalt areal (for eksempel til parkering) og erstatte med annen overflatemateriale som kan drenere vann
• Grønne tak
• Blå tak (holder igjen vannet og porsjonerer det ut i passe mengder som er mulig for avløpsnettet å ta imot)
• Utforme gater slik at deler av veien også kan være «vannveier» uten at det går ut over trafikantene (biler, syklende og gående)
• Fokus på å få overvannshåndtering inn så tidlig i planprosesser som mulig.
• Ikke bare «pisk», men vurdere også relevante «gulerøtter» for å sikre faktisk
  implementering av tiltak som vil forbedre den lokale overvannssituasjonen og redusere konsekvenser som oversvømmelser med tilhørende forsikringssaker.
• Ivareta at sikker overvannshåndtering blir et felles ansvar og ikke noe som kan
  «delegeres» bort.
• Lokal håndtering av overvann reduserer belastning på resipienter, renseanlegg og
  nærmiljø som flom, forurensning etc.
• Det er behov for koordinering av dimensjoneringsforutsetninger for fremtidige
  overvannsløsninger i Norge. Vi anbefaler en geografisk inndeling for å ta naturlige
  variasjoner.

• asdfas

Sample Text

Sample Text

• Ved å bruke Best Value-tilnærmingen mener RIF at man vil få mer fornøyde kunder og brukere, redusere transaksjonskostnader og på sikt en økonomisk og kvalitetsmessig mer bærekraftig bygg- og anleggsnæring.
• RIF mener byggherrer bør være påpasselig med å gi tilbyderne tilstrekkelig tid til tilbudsarbeidet. Det bør særskilt tas hensyn til ferieperioder.
• RIF oppfordrer alle kunder til å bruke de omforente bransjekontraktene fra Standard Norge. Kontraktene bør brukes uten andre avvik enn det de selv åpner for.
•  
• Prosjektering og rådgiving forutsetter høy kompetanse og erfaring.  Kunder bør derfor evaluere og vektlegge kvalitet ved innkjøp, i tillegg til pris.
• Konkurransegrunnlag og ytelsesbeskrivelser ved kjøp av rådgivningstjenester bør være klart og entydig, samt gi alle opplysninger om anskaffelsen.
• Det ligger betydelig effektivisering for både innkjøpere og tilbydere i at det brukes felles maler i flest mulig anskaffelser. Det bør derfor lages felles maler og samordnes bruk av dette for  offentlige innkjøpere.
• I konkurranser hvor tilbyderne som en del av tilbudsarbeidet skal utarbeide løsninger eller prosjektering bør hovedregelen være at innkjøper skal betale for dette arbeidet dersom det har omfang av betydning.
• For å foreta gode investeringsbeslutninger er det avgjørende å se både på investeringskostnader og årlige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold i et livsløpsperspektiv.
• Investeringsbeslutninger bør gjøres ut fra nåverdien av livsløpskostnader på valg som foretas på investeringstidspunktet, der miljøkostnader inngår som en del av beregningsgrunnlaget.
• Et økt fokus på livsløpskostnader og et bedre grunnlag for å beregne disse kostnadene vil gi bedre beslutninger og billigere bygg i et livsløpsperspektiv.
•  
•  

• Den norske stat bør sørge for finansiering av oppdaterte jordskjelvkart. Dette vil sikre at man jordskjelvsikrer de byggene som ligger i faresonen for jordskjelv i Norge,
• Den norske stat bør kartlegge hvilke kritiske offentlige bygg og infrastruktur som er jordskjelvsikret.

Bygg og anlegg står for oppimot 40 prosent av CO2- utslipp og energiforbruk globalt. Hele næringen må gjøre noe drastisk, og rådgiverne ønsker å bidra til å snu utviklingen.

Et bærekraftig og livskraftig samfunn kjennetegnes ved at det planlegges og driftes ut fra mål som er godt formulert i FNs 17 bærekraftsmål. Våre råd er i tråd med flere av disse:

• Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder gjennom rent drikkevann og trygge veier som fremmer mer sykling og gåing.
• Mål 4 Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle gjennom gode skolebygg, uten sopp og råte.
• Mål 6 Sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle gjennom trygge vannkilder inkludert reservevann, samt ledningsnett.
• Mål 9 Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon gjennom god infrastruktur sett i et livsløpsperspektiv, bruk av sensorteknologi for bedre drift og vedlikehold eller for eksempel industrialiserte byggeprosesser.
• Mål 11 Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige ved å planlegge offentlige bygg, veier og overvann i en sammenheng – sikret og forberedt for flom og styrtregn.
• Mål 12 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre gjennom å gjøre mer for mindre ressurser det vil si å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp.
• Mål 13 Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem ved å benytte klimavennlige bygningsmaterialer til veier og bygninger, gjerne gjenbruk, bygg med grønne tak som forsinker flomtoppene – åpne overvannsløsninger og bygninger som produserer egen energi.
• Mål 15 Liv på land. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer gjennom å bevare landbruksjord og stanse tap av artsmangfold i forbindelse med tiltak på infrastruktur og bygg.
• Mål 17 Samarbeid for å nå målene må myndigheter, næringslivet og  sivilsamfunnet samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.

• RIF støtter opp om alle samarbeidsinitiativer som fokuserer på å gjøre bygge- og anleggsplasser til et tryggere arbeidssted.
• RIF har signert på «Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring». Charterets visjon er en skadefri bygge- og anleggsnæring. Strategien er samarbeid.
• Sikkerhet på bygge- og anleggsplassene er først og fremst entreprenørenes
  kjernekompetanse. En viktig utfordring for de prosjekterende er dermed å få tilstrekkelig entreprenørkompetanse inn i prosjekteringen.