Foto: Stortinget
Den siste tiden har RIF deltatt i en rekke budsjetthøringer i Stortinget, og levert flere budsjettinnspill til ulike komiteer. Dette er RIFs viktigste innspill.
Les våre innspill til de ulike komiteene på Stortinget:
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Finanskomiteen
Under høringen i finanskomiteen brukte RIF, representert ved viseadministrerende direktør Ari Soilammi, anledningen til å forklare hvilke konsekvenser den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgiften vil ha for norsk høykompetent arbeidsliv og Norges konkurranseevne.
- Forslaget om økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 vil få umiddelbare konsekvenser for rådgiverbransjens kostnadsbilde. Bedriftene i denne bransjen har i prinsippet bare en inntektskilde: Honorarer fra offentlige og private oppdragsgivere som trenger bistand til utredninger, planlegging, prosjektering og ledelse. Tilleggsavgiften vil derfor føre til en tilsvarende prisstigning for rådgivertjenester i det norske markedet.
- De totale merkostnadene vil utgjøre godt over 100 millioner kroner. En slik kostnadsøkning i byggeprosjektene vil føre til nedskalering og forsinkelse av påbegynte og samfunnskritiske offentlige planoppdrag og prosjekteringsarbeider. Investeringsviljen i sektoren reduseres, og usikkerheten øker for alle norske arbeidsplasser i byggenæringen.
- Byggenæringen konkurrerer med et internasjonalt marked, spesielt om de store offentlige prosjektene. Dyrere norsk arbeidskraft gjør utenlandsk arbeidskraft mer attraktivt, og vil føre til at flere oppgaver flyttes til andre land. Norske særavgifter svekker Norges konkurranseevne.
- Våre medlemmers oppgave er å bidra til at utbygging og drift kan utføres med lavest mulig kostnader og klimautslipp. Personell med tung kompetanse er avgjørende for å ta de beste valgene. Ved å innføre skatt på kompetanse setter regjeringen derfor kortsiktige sparetiltak foran langsiktige mål.
Se opptak av høringen her (kl 11.22)
Energi- og miljøkomiteen
Med klimaendringene kommer hyppigere ekstremvær, noe som er dårlig nytt for nedslitte veier, broer og bygg. Ingenting som blir raskere ødelagt av ekstremvær enn konstruksjoner som allerede er i dårlig stand.
- Den nye stortingsmeldingen om klimatilpasning må følges opp raskt med en nasjonal opptrappings- og tiltaksplan. Dette for å unngå at stortingsmeldingen ender opp som en papirtiger i en skrivebordsskuff.
- I tillegg må bevilgningene til skred- og flom sikring økes, ikke kuttes. Dette er nødvendig for å forhindre tap av menneskeliv og for å unngå store skader på bygg og infrastruktur. Å kutte disse midlene er å spare seg til fant.
- Regjeringen har også foreslått å kutte ut hele klimasatsordningen. Dette er en ordning som har hjulpet mange av landets kommuner og fylker med gjennomføring av klimatilpasning og klimatiltak. For å sikre en grønn omstilling av norsk økonomi må hele landet være med. Vi anbefaler derfor at ordningen videreføres også i 2023.
- Den samfunnsøkonomiske nytten i mer kraftfulle tiltak for å sikre samfunnet mot flom, skred og andre naturskader, er åpenbar. RIF har derfor en klar forventing om at Stortinget kraftig øker satsningen på klimatilpasning av norsk infrastruktur i årene som kommer, og starter allerede i 2023.
Helse- og omsorgskomiteen
Helsetjenesten til å møte store utfordringer i løpet av de neste årene. Med en befolkning som øker i både antall og alder, er det avgjørende å sørge for at fremtidens sykehus er forberedte og har kapasitet til å ivareta befolkningens behov for helsetjenester. Dårlige bygg går utover pasienter, pårørende og ansatte. I tillegg har pandemien lært oss alle at gode sykehus ikke bare viktig for befolkningens helse, men også for hele samfunnets beredskap og sikkerhet.
- Ifølge riksrevisjons ferske undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg, kommer det frem at store deler av bygningsmassen ikke tilfredsstiller dagens krav. Etter å ha vært underfinansiert over lang tid, har flere av sykehusbyggene nå et betydelig etterslep.
- Riksrevisjonen bekrefter dermed funnene i RIFs egen rapport State of the Nation – Norges tilstand, som angir at landets sykehus har et oppgraderingsbehov på over 40 milliarder kr. Dersom det ikke tas grep nå, vil dette beløpet øke betydelig i årene som kommer.
- RIF ser positivt på at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen, inkludert vurdere ordningen for finansiering av sykehusbygg.
- Stortinget bør be regjeringen vurdere å innføre en ny styringsmodell for eiendomsmassen i helseforetakene, som sikrer at etterslepet skjermes for salderingsmuligheter. På denne måten kan vi sørge for at både pasienter og ansatte skjermes for kortsiktige sparehensyn.
Se opptak av høringen her (kl 09.07)
Transport- og kommunikasjonskomiteen
Etter et år med krig, strømkrise og pandemi har RIF forståelse for at det nå må prioriteres. Men RIF vil samtidig advare mot konsekvensene av å gjøre statsbudsjettet til en slankekonkurranse de aller fleste av nye vei- og jernbaneprosjekter utsettes. Start og stopp i planlegging er dyrt i seg selv, men fører også til at vi mister muligheter for reduksjon av kostnader og utslipp. Utsettelser av prosjektene rammer vanlige folk og næringsliv, som er avhengig av god infrastruktur.
- Nedprioritering av samfunnskritiske investeringer er det motsatte av et sparingstiltak. I stedet blir dette bare samlet opp til en gigantisk regning som må betales av Norges fremtidige generasjoner – med renter.
- Det er også en trussel mot sikkerheten. Med nåværende forslag ender Statens Vegvesen opp med hele 600 millioner kroner mindre enn det som trengs for å sikre et trygt veinett. Dette vil få konsekvenser for nødvendig sikkerhetsoppgradering av tunneler og for ras- og flomsikring.
- Med regjeringens budsjettforslag vil også etterslepet på jernbanen fortsette å vokse. Det er alvorlig og rammer de reisende direkte. Dette gjelder for eksempel utbedring av vei og jernbane på strekningen Arna-Stanghelle. Dette prosjektet vil ha stor samfunnsnytte, ikke bare med hensyn til sikkerhet, men også når det kommer til fremkommelighet. Utsettelser rammer mange lokalsamfunn.
- Det er kritisk at Stortinget heller ser på muligheter for å redusere byggekostnader i de enkelte prosjektene, fremfor å stoppe prosjektene helt. Da er tilstrekkelige midler til planlegging helt avgjørende.
- Den rådgivende ingeniørbransjen, brukt på riktig måte, kan i tillegg gjøre det mulig å komme raskt i gang den dagen økonomien igjen trenger stimulans. Her har det offentlige bommet i tidligere nedgangsperioder, gjennom å ikke planlegge før man plutselig ser behovet for oppgradering og utbedring – og da tar det lang tid før man får satt spaden i jorda.
Se opptak av høringen her. (kl 11.20)
Kommunal- og forvaltningskomiteen
I løpet av de siste årene har RIF kartlagt tilstanden på Norges infrastruktur. Dette har resultert i rapporten State of the Nation som har konkludert med at Norge har et oppgraderingsbehov på over 3200 milliarder. Det store etterslepet gjør Norge sårbar.
- Mye av arbeidet med klimatilpasning skjer lokalt. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen legger ned klimasatsordningen, som i mange år har sørget for lokal tilrettelegging og gjennomføring av klimatiltak. Et budsjett som setter trygghet høyest kan ikke nedprioritere samfunnssikkerhet.
- Kommunene må settes i stand til å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet. Regjeringen har nå fått en rapport som er tydelig på at bedre organisering og økt samarbeid er essensielt for denne massive utfordringen.
- Med et etterslep innen vann- og avløp på mer enn 500 mrd. kroner må noe gjøres, og en effektivisering på bare én prosent vil spare innbyggerne for 5 milliarder. Samtidig viser størrelsen på etterslepet at det trengs et nasjonalt løft. Staten må bidra med nødvendige ressurser. Stortinget bør derfor be regjeringen følge opp mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren, med konkrete tiltak.
- Med mål å om kutte utgifter har regjeringen foreslått å krympe, utsette eller stoppe flere kommende viktige statlige byggeprosjekter som Norge trenger. Stortinget bør heller be regjeringen om å få ned totalkostnadene, uten å stoppe alt, og sette søkelys på langsiktig samfunnsnytte. Blant annet gjennom å investere mer i bedre planlegging og kostnadsoptimalisering. Slik sikrer vi mer effektiv utbygging med lavere risiko.
- Målet må være å gjøre prioriteringer som bidrar til forutsigbarhet og kontinuitet slik at utført planlegging ikke er bortkastet, verdiene i infrastrukturen ivaretas, samtidig som kommende investeringer og prosjekter som samfunnet trenger gjennomføres på en bærekraftig måte.