Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) gjennomførte i 2010 en omfattende kartlegging av tilstanden, tendensen og fremtidssikringen for elleve infrastrukturområder. I rapporten State of the Nation ble det konkludert med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag».
Som en oppfølging av State of the Nation har RIF, i anledning stortingsvalget i 2013, gjennomført en kartlegging av partienes satsing på samferdsel og offentlige bygninger. Kartleggingen er basert på en systematisk gjennomgang av partienes programmer, samt intervjuer med stortingsrepresentanter for de syv partiene som har vært representert på stortinget i perioden 2009-2013.
De fleste av stortingspartiene har utformet konkrete tiltak på områdene riks- og fylkesvei og jernbane, men det er en klar tendens til at kommunale bygninger og helsebygninger i mindre grad er omtalt i partiprogrammene. Med nybyggverdi anslått til 1 500 mrd. kr, noe som tilsvarer om lag 10 folketrygdfond, fremstår fraværet av konkrete tiltak på områdene kommunale bygninger og helsebygninger som oppsiktsvekkende.
Gjennomgangen av partiprogrammene har også avdekket til dels stor variasjon på tvers av partiene. Imidlertid er det, med noen få unntak, vanskelig å finne klare mønstre for partienes samlede prioriteringer på offentlige bygninger og samferdsel. Resultatene gir heller ingen klare svar på hvilken av de aktuelle regjeringskonstellasjonene som satser mest på offentlige bygninger og samferdsel.
Ser man på enkeltområdene, er det allikevel noen partier som peker seg ut. På området kommunale bygninger fremstår Arbeiderpartiet (AP) som partiet med mest offensiv politikk. Tilsvarende er Høyre partiet som i størst grad adresserer anbefalingene fra State of the Nation på området riks- fylkesveier. Venstre, på sin side, er partiet som går lengst i å omtale tiltakene fra State of the Nation på jernbaneområdet.
I State of the Nation ble det anslått at norske riks- og fylkesveier har et oppgraderingsbehov på om lag 700 mrd. kr (806 mrd. kr 2013-kr). Tilsvarende ble oppgraderingsbehovet på jernbanen estimert til å ligge på 400 mrd. kr (461 mrd. 2013-kr). På bakgrunn av rammene i regjeringens nasjonale transportplan (NTP), opposisjonspartienes alternative transportplaner og svarene i intervjuene har vi beregnet hvor mye som er foreslått bevilget til riks- og fylkesveier og jernbane. Beregningene viser at med unntak av FrP, så er det kun små forskjeller i bevilgningsnivåene mellom regjeringen og opposisjonspartiene. FrP foreslår på sin side å øke bevilgningen til riks- og fylkesveier i størrelsesorden 80-100 prosent utover NTP. Ingen av partiene er imidlertid i nærheten av å bevilge tilstrekkelige midler til både å innhente oppgraderingsbehovene og dekke behovene for ny kapasitet.
Når det gjelder forvaltning av den offentlige bygningsmassen, ser det dessverre ut til at myndighetene vil fortsette å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Partiprogrammene inneholder få konkrete tiltak som vil øke forutsigbarheten og langsiktigheten i forvaltningen av kommunale bygninger og helsebygninger. Enkeltstående tiltak som midlertidige ressursøkninger, for eksempel rentekompensasjon for noen bygningstyper og økte lånerammer for andre, opprettholder inntrykket av at eiendom som aktivaklasse ikke vil bli forvaltet etter de samme prinsippene som gjelder eksempelvis verdipapirene som forvaltes av Folketrygdfondet, til tross for at realverdiene er betydelig større.
Les RIF-rapporten om partiprogrammene 2013.
Liv Kari 09.09.13