De siste dagene har vi kunnet lese at regjeringen vurderer å sette ned farten på Intercity-triangelet fra 250 til 200 km/t for å spare penger. Men det er ikke bare togene som skal gå saktere. Planleggingen av Intercity-strekningene stopper opp ved nyttår.

80 prosent av persontransporten på jernbane i Norge er knyttet til Oslo og Intercity-området (Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien). I statsbudsjettet for 2013 står det derfor at «innafor jernbanebudsjettet blir vidareføring av dei store prosjekta i Intercity-triangelet prioritert». Dette har også samferdselsministeren bekreftet.

Disse løftene holdes imidlertid ikke:

Planarbeidet på Intercity-stekningene stopper opp ved nyttår fordi regjeringen har lagt inn en ekstra beslutningsloop på behandling av Intercity-strekningene. Regjeringen kunne valgt å følge vanlig opplegg og godkjent kvalitetssikringen av Intercity-strekningene nå før jul, men har i steden valgt å sende saken til behandling i Stortinget i juni 2013. Vi spør oss om dette er nødvendig. Denne planprosessen har allerede pågått i 20 år, og skulle dermed være tilstrekkelig forankret. Det paradoksale her er også at departementet tidligere har gått ut for å effektivisere panprosessene. Her legger altså regjeringen selv opp til en ekstraøvelse som vil forsinke prosjektet med minst et halvt år.

RIFs anslag er at det mangler 100 millioner kroner i statsbudsjettet 2013 for å komme i gang og planlegge Intercity-strekningene. Dette betyr stopp i planlegging av Intercity-strekningene i 2013, med et lite unntak på en strekning i Vestfold.

Det å måtte ta 100 millioner kroner fra vedlikeholdsbudsjettet eller investeringsbudsjettet for jernbanen i 2013 vil heller ikke være et godt alternativ. Dette gir dårlig samfunnsøkonomi, fordi det vil bety mer forfall eller stopp i pågående byggeprosjekter. Så her trengs 100 millioner kroner i friske midler som ikke er bevilget.

I forslaget til neste Nasjonal transportplan (2014-2023) legges det opp til en offensiv satsning på Intercity-triangelet, men ved å stoppe helt opp i 2013, vil en ikke klare å nå dette målet. Ved en full stopp risikerer vi også at fagmiljøene man møysommelig har bygget opp, blir nedbygget og forsvinner til andre engasjementer.

Liv Kari