Jernbanen forfaller, og statsbudsjettet gjør det verre

Flere regjeringer har sviktet jernbanen. Statsbudsjettet som kom i dag, stopper ikke forfallet og løser ikke etterslepet som allerede er bygget opp. Nå ber ingeniørene Kamzy Gunaratnam og de rødgrønne budsjettpartnerne ta grep.

Regjeringen foreslår 13,6 milliarder kroner til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen i 2027. Av dette er 5,7 milliarder anslått å gå til fornyelse. RIF understreker at nivået fortsatt ikke er stort nok til å hindre at forfallet vokser.

«Vi har sviktet jernbanen og vedlikeholdet av den, både vi og andre regjeringer. Det erkjenner vi som parti.»

Det sa Kamzy Gunaratnam i et intervju med Teknisk Ukeblad da hun ble samferdselsminister. RIFs administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen roser henne for å si det så klart:

– Gunaratnam har riktig diagnose, og vi forventer heller ikke at mange tiårs forsømmelse skal rettes opp i ett statsbudsjett, men dette statsbudsjettet bidrar ikke til å gjøre problemet mindre, sier Hansteen.

I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 beregnet Bane NOR at det trengs minst 8,8 milliarder 2027-kroner årlig til fornyelse for å hindre økt etterslep, og et samlet fornyingsbehov på om lag 131 milliarder kroner frem mot 2036. Regjeringen skriver selv i budsjettforslaget at etterslepet vil fortsette å vokse. Nå må gapet tettes, mener Hansteen:

– Når jernbanen svikter, vet vi at det fører til forsinkelser, misfornøyde passasjerer og et næringsliv som ikke får varene frem. Samtidig øker sårbarheten for forsyningssikkerhet og beredskap. Dette problemet forsvinner ikke. Snarere blir det både verre og dyrere å utsette nødvendig vedlikehold og oppgradering, sier hun.

Må få mer igjen for pengene

– Vi forstår at politikerne må prioritere hardt i en mer alvorlig situasjon og i en tid hvor behovene er store på mange områder. Nettopp derfor må staten også få mer ut av pengene som brukes på jernbanen.

Regjeringen skriver i budsjettet at Bane NOR har satt i gang et arbeid for å få bedre kontroll på kostnader og fremdrift i jernbaneprosjektene, gjennom et forbedringsprogram. RIF mener det trengs en bredere gjennomgang av krav, regelverk og arbeidsmåter sammen med dem som planlegger og bygger jernbanen.

– Vi har oppfordret Samferdselsdepartementet til å sette i gang en konkret gjennomgang, med innspill fra hele bransjen, der hver stein snus. Norge har ikke råd til at utdaterte krav, regelverk eller tungrodde prosesser spiser av penger som kunne gått til skinner og fornyelse. Jernbanen trenger både flere kroner og mer jernbane for hver krone. RIF og rådgivermiljøene står klare til å bidra, sier Hansteen.

Må også redusere sårbarheten

RIF mener et krafttak for jernbanen også må omfatte planlegging og investeringer der nettet er særlig sårbart, blant annet Rikstunnelen og Ofotbanen.

Gjennom Oslo er store deler av lokal- og regiontogtrafikken og fjerntogene til Sør- og Vest-Norge avhengig av én tunnel uten reelle omkjøringsmuligheter. Regjeringen vil videreføre planleggingen av en ny Rikstunnel i 2027, men uten at det er klart hvor mye penger som skal bevilges til det. RIF mener dette må følges opp, med tydelige forventninger til fremdrift i forprosjektet.

– Når det stopper i Oslo, stopper store deler av togtrafikken i Norge. Det rammer passasjerer, gods og næringsliv. Jo tidligere krav, tekniske løsninger og gjennomføring blir utfordret i dette prosjektet, desto større er muligheten for å finne gode løsninger før viktige valg er tatt og kostnadene er låst.

På Ofotbanen har flere avsporinger de siste årene vist hvor utsatt denne kritiske forbindelsen mellom Norge og Sverige er. Senest i april lovet den forrige samferdselsministeren videre satsing. Likevel står det ferdigplanlagte krysningssporet på Søsterbekk uten penger til oppstart. Jernbanedirektoratet og svenske Trafikverket skrev i et felles notat i juni at det er uklart hvor beslutningene på norsk side ligger.

– Statsbudsjettet gir ikke noen klare svar for Ofotbanen. Det er en av landets viktigste grensekryssende jernbaner og er kritisk for forsyninger og militær mobilitet i nord, da kan ikke tiltak som allerede er planlagt stå i stampe på grunn av byråkrati og mangel på penger. Nå håper vi den nye statsråden og budsjettpartnerne rydder opp og sørger for at arbeidet kommer i gang, sier Hansteen.