– Vi når ikke klimamålene uten å ta vare på byggene vi allerede har. Nå må regjeringen gjøre det enklere og mer lønnsomt å energieffektivisere, sier Ari Soilammi, utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

I stortingshøring om Klimameldingen 2035 løftet RIF frem oppgradering av eksisterende bygg som et av de mest effektive klimatiltakene Norge har tilgjengelig – og som kan settes fart på umiddelbart.

– 99 prosent av bygningsmassen i Norge er allerede bygd. Vi bygger bare én prosent nytt hvert år. Skal vi kutte utslipp raskt nok, må vi bruke det vi har – og bruke det smartere, sa Soilammi i høringen.

Dårlig tilstand gir stort potensial

I den kommende rapporten Norges tilstand 2025, som gir en helhetsvurdering av offentlige bygg og infrastruktur, har RIF dokumentert at én av tre kommunale bygg er i dårlig eller svært dårlig stand. Gjennomsnittsalderen er 35 år, og det er beregnet at det trengs 168 milliarder kroner for å løfte byggene til akseptabel standard.

– Mange av byggene har utdaterte tekniske anlegg og sløser med strøm vi ikke har råd til å kaste bort. Her ligger det et enormt potensial – både for å kutte utslipp, kutte strømregninger, og for bedre bygg for både ansatte og innbyggere, sier Soilammi.

Bygg står for nesten halvparten av strømforbruket i Norge. Den største posten er oppvarming, men her kan det kuttes mye med kjent teknologi og smartere løsninger.

Trippel gevinst

– Skal en skole få ny fasade, gir det mening å etterisolere samtidig. Må taket på et sykehjem skiftes, er det en perfekt anledning til å montere solceller og oppgradere det tekniske anlegget, sier Soilammi.

RIF trekker frem ny forskning fra SINTEF og GK som viser at smart varmestyring alene kan redusere energiforbruket med over 30 prosent – uten kostbare oppgraderinger. I SINTEFs eget kontorbygg fra 1960-tallet ble energibruken kuttet med 33 prosent ved å kombinere strømprisdata og værprognoser i oppvarmingssystemet.

Han peker også på at hvis flere bygg bruke vannbåren varme, kan vi koble på andre energikilder, som bergvarme og bioenergi – og samtidig avlaste kraftnettet.

– Dette er en trippel gevinst: For klimaet. For industrien som trenger kraft. Og for kommuneøkonomien. Samtidig får vi bedre skolebygg, tryggere sykehjem og lavere driftskostnader. Et godt gammeldags kinderegg, og litt til, sier Soilammi.

Klimakutt i skjulte installasjoner

RIF løfter også frem behovet for å inkludere VVS-installasjoner i klimagassregnskapet. De utgjør 20–40 prosent av utslippene i nybygg, og andelen er ofte enda høyere ved rehabilitering – men de omfattes ikke av teknisk forskrift i dag.

I forskningsprosjektet Grønn VVS ble utslippene halvert med smartere materialvalg og design. I Glynitveien 33, et vanlig kontorrehabiliteringsprosjekt, ble det oppnådd 36 prosent lavere VVS-utslipp gjennom ombruk – takket være tidlig planlegging.

– Klimapolitikken kan ikke stoppe ved ytterveggen. Vi må stille krav til hele bygget, også det som er bak himlingsplatene. Det er fullt mulig. Og det virker, sier Soilammi.

RIFs anbefalinger til Stortinget:

• Bedre og mer treffsikre støtteordninger – særlig for tiltak som kutter strømbruk til oppvarming. RIF foreslår å styrke Enova, Klimasats og Husbankens ordninger.
• Tydelige krav i byggteknisk forskrift – også for VVS-installasjoner, ombruk, materialvalg og energieffektivisering.
• Offentlige prosjekter bør gå foran – både i klimakutt og i å ta i bruk løsninger som finnes og virker.

– Det som trengs nå er vilje, tydelige krav – og støtteordninger som faktisk treffer. Skal vi lykkes – må vi ta bedre vare på det vi har. Oppgradering må bli en del av klimaløsningen, avslutter Soilammi.

Fakta: Stort potensial i byggene vi allerede har

1. Én av tre kommunale bygg er i dårlig eller svært dårlig stand, ifølge Norges tilstand 2025. Det trengs 168 milliarder kroner for å oppgradere dem til akseptabel standard. Hele rapporten lanseres 10. juni.
2. VVS-installasjoner er ofte utelatt fra klimaregnskapet for bygg – selv om de kan stå for 20–40 prosent av utslippene i nybygg, og enda mer ved rehabilitering.
3. I forskningsprosjektet Grønn VVS ble utslippene halvert ved smartere materialvalg og design. I forbildeprosjektet Glynitveien 33 ble det oppnådd 36 prosent lavere utslipp fra VVS gjennom ombruk av ventilasjonskanaler og overskuddsmateriell. Prosjektet hadde ambisjon om 100 % ombruk, og klarte mye takket være tidlig planlegging.
4. I SINTEFs kontorbygg fra 60-tallet ble energiforbruket kuttet med 33 prosent ved hjelp av smart varmestyring – uten dyre oppgraderinger. Les mer: sintef.no/hap-for-eldre-naringsbygg