Spørsmål og svar om regelverk

Innledning og formål

RIF har som mål om å bidra til en forbedring av regelverket TEK17 med veiledning. Samtidig ønsker man å skape en felles forståelse for tolkninger i regelverket i bransjen. Dette dokumentet lister opp punkter hvor RIF ser at regelverket er uklart og hvor det er forskjellig tolkning i bransjen.

RIF har som mål om å bidra til en forbedring av regelverket TEK17 med veiledning. Samtidig ønsker man å skape en felles forståelse for tolkninger i regelverket i bransjen.
RIF erfarer at landets brannrådgivere, lokale brannvesen, byggesakskontorer mfl. ikke har en felles forståelse av regelverket. Et viktig redskap for en samlet forståelse er tolkningsuttalelser til gjeldende regelverk. RIF har i denne anledning sammenstilt problemstillinger og uklarheter i regelverk i denne databasen. Sakene er behandlet av RIF Ekspertgruppe for Brannsikkerhet og tolkningsuttalelser basert på konsensus i medlemsbedriftene (representert i gruppen) er sendt til DiBK for videre dialog. Ferdigbehandlede saker publiseres på denne websiden. Tolkningsuttalelsene på denne siden vil kunne revideres når ny informasjon blir tilgjengelig eller når myndighetene (DiBK, DSB, departementet) gir annen veiledning.
RIFs informasjon er utarbeidet av fagpersoner og ekspertgrupper oppnevnt av foreningen. Det er gjort et omfattende arbeid for å sikre at innholdet er i samsvar med kjent viten og omforent praksis på det tidspunktet redaksjonen ble avsluttet. Feil eller mangler kan likevel forekomme. RIF, forfattere, forfatternes arbeidsgivere eller RIFs ekspertgrupper har intet ansvar for feil eller mangler og mulige konsekvenser av disse. Det forutsettes at informasjonen blir benyttet av personer med relevant prosess- og fagkompetanse.

Metodikk

Det er lagt vekt på ordlyden i forskrift og veiledningstekst, ikke hva praksis er i de enkelte bedriftene. DiBK har opplyst at det ikke er gjennomført større endringer i forskriftstekst siden TEK97, slik at tidligere veiledningstekst og figurer i REN-veiledning (utgave 2.,3. og 4.) ofte kan benyttes som referanse til å tolke hensikten med VTEK17.

Arbeidsmetodikken er avklart med DiBK i arbeidsmøte sammen med RIF Ekspertgruppe for brannsikkerhet 2022-10-26 og oppsummeres i disse punktene;
  1. RIF oversender ferdig utarbeidende tolkninger av regelverket til DiBK kvartalsvis.
  2. Sakene deles inn i 3 kategorier
  3. Saker der RIF selv konkluderer hva som er riktig løsning/forståelse
  4. DiBK gis 2 måneder til å korrigere før RIF publiserer tolkningen i denne databasen.
  5. Saker der RIF ber DiBK om et svar/avklaring på hvordan en sak skal forstås.
  6. Sakene publiseres i denne databasen, men det angis tydelig at tolkningen av saken avventer uttalelse.
  7. Saker der RIF foreslår en endring/justering/presisering i VTEK.
  8. Det er ikke uklarheter rundt tolkningen av disse sakene, men RIF mener at kravet eller sikkerhetsnivået ikke er det rette.
  9. De sakene som RIF mottar tolkningsuttalelser fra DiBK på, vil publiseres på nettsiden til RIF.
  10. De sakene som RIF ikke mottar tolkningsuttalelser eller korrigerer på, vil publiseres på nettsiden til RIF 2 måneder etter oversendt dokument.

Spørsmål & svar om regelverk

Brannmannheis i samme branncelle som personheiser
§11-17
TEK17
RIBr159
Ledd 2. ledd
Avklart
Publisert: 27.03.2026

Oppsummering

Brannmannsheis kan dele heissjakt med andre personheiser, heissjakten skilles ut som egen branncelle.

Beskrivelse

VTEK §11-17 2.ledd D. Brannmannheis. Preaksepterte ytelser
  1. Byggverk med mer enn 8 etasjer (øverste gulv med høyde over 23 meter, jf. første ledd) må ha brannmannsheis for å transportere brannmannskaper og nødvendig slokkeutstyr.
  2. Brannmannsheis må oppfylle følgende:
a. Heissjakten må utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i minst 60 minutter etter brannutbrudd.

Diskusjon

VTEK angir at heissjakten skal være egen branncelle, men angir ikke spesifikt at brannmannheisen skal plasseres i egen branncelle.
I bygninger med mer enn  én heis er det vanlig at flere heiser plasseres i samme heissjakt.
NS-EN 81-72:2020 tillegg B og F angir at brannmannsheisen kan plasseres i samme heissjakt som andre personheiser. Tillegg B angir at nasjonelle regeler kan stille krav om et brannskille mot øvrige heiser, men standardløsningen er at brannmannsheisen deler heissjakt med andre personheiser.

RIF Vurderer

RIF vurderer at VTEK ikke stiller krav utover standardløsning i NS-EN 81-72:2020 informativt tillegg B,F og I. Brannmannsheis kan dele heissjakt med andre personheiser, heissjakten skilles ut som egen branncelle. Det presiseres at den felles heissjakten må tilfredsstille kravene som stilles for brannmannheis.
Avsidesliggende byggverk
§11-13
TEK17
RIBR-68
Ledd 1. ledd
Ikke avklart
Publisert: 27.03.2026

Oppsummering

Begrepet «Overnattingssteder» og «Avsides» må beskrives nærmere.

Beskrivelse

TEK §11-13 1. ledd
Fra en branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
VTEK §11-13 1.ledd pkt 6
Byggverk som boligbrakker og overnattingssteder som ligger avsides, og hvor en må forutsette rømning til det fri, må ha reservebyggverk som kan brukes til overnatting i tilfelle brann, når det ikke finnes annet egnet byggverk i nærheten.

Diskusjon

«Boligbrakker og overnattingssteder som ligger avsides» er ikke godt nok definert.
«Boligbrakker» er RKL 4.
«Overnattingssted» finnes ikke som virksomhet i §11-2 Risikoklasser.
Turistforeningens betjente hytter ute i veiløst landskap er et godt eksempel i dagligtale for «overnattingssted som ligger avsides», men hvor går grensen og hva skal legges til grunn for vurderingen?
Er det knyttet til tilgang på vei?
Utrykningstid?
Avstand til nabohytter?
Kan «Fritidsbolig, inkl selvbetjente hytter…» definert som RKL4 også bli omfattet av kravet? Hvis ikke vil det være en forskjell på om fjellhytten er bemannet eller ikke?

Behov for avklaring

RIF ønsker en uttalelse fra DiBK om problemstillingen.

Forslag til endring i VTEK

Begrepet «Overnattingssteder» og «Avsides» må beskrives nærmere.
Brannmotstand på trapp
§11-4
TEK17
RIBR-149
Ledd 1. ledd
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 18.03.2026

Oppsummering

RIF vurderer at ytelseskravet for trappeløp også gjelder trapperepos

Beskrivelse

TEK §11-4 1.ledd
                Tabell 1 angir brannkrav for «Trappeløp».

Diskusjon

En trapp har flere bygningsdeler enn et «trappeløp». Forenklet så er definisjonen av trappeløp den skrå delen mellom repos.
Byggforsk definerer disse hovedtypene i 324.301 Utforming av trapper - Byggforskserien kap 11.
– Trappeløp: en ubrutt serie med trinn
– Trapp: ett eller flere trappeløp, inkludert trappeavsatser (reposer), som forbinder to eller flere etasjer
– Rettløpstrapp: et trappeløp som består av bare rette trinn, se pkt. 12
– Svingt trapp: et trappeløp hvor ett eller flere trinn ikke er rette. Svingte trapper kan svinge i én eller begge ender, de kan svinge midt på, eller hele løpet kan svinge.
Andre trappebegreper defineres i samme veileder, kapittel 12
– Repos: plan mellom to trappeløp
– Etasjerepos: repos på samme nivå som etasjegulvet. Et etasjerepos inngår i eller har atkomst til andre rom eller arealer via en dør eller annen åpning. Kalles også landingsrepos eller landingsplan
– Mellomrepos: repos mellom to eller flere trappeløp, uten atkomst til andre rom eller arealer. Kalles også hvileplan

Behov for avklaring

Skal etasjerepos og mellomrepos bygges med brannkrav tilsvarende «sekundært bæresystem» eller kan disse også utføres med lavere brannmotstand som for «trappeløp»?

RIF Vurderer

Svensk regelverk i EKS12 (Boverkets föreskrifter och allmänna råd (2011:10) om tillämpning av europeiska konstruktionsstandarder (eurokoder) stiller samme krav til trappeløp (trapplopp) og repos (trapplan).
RIF vurderer at dette også er riktig ytelse i VTEK. Ytelseskravet for trappeløp gjelder også mellomrepos og etasjerepos.
Krav til slokkeanlegg basert på vanntåke
§11-12
TEK17
RIBR-157
Ledd 1. ledd
Avklart
Publisert: 06.03.2026

Beskrivelse

TEK §11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
(1) I byggverk som er beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt:
c) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som gir tilsvarende sikkerhet ved å hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår.
VTEK §11-12
Aktive tiltak (anlegg og utstyr) kan prosjekteres og utføres i samsvar med relevante norske standarder (NS, NS-INSTA, NS-EN eller NS-ISO).
Dersom det ikke finnes relevante norske standarder, kan det benyttes standarder fra andre land, eller fra internasjonalt anerkjente institusjoner som VdS Schadenverhütung GmbH (VdS), The Loss Prevention Certification Board (LPCB), National Fire Protection Association (NFPA), Factory Mutual (FM) og Underwriters Laboratories (UL).
Når det brukes en standard som ikke er norsk, må relevansen og gyldigheten til standarden vurderes i hvert enkelt tilfelle. Prosjekteringsgrunnlag og spesifikasjon av produkter som er gitt i standardene, må benyttes fullt ut. Deler av ulike standarder kan ikke kombineres. Vurderingen må være dokumentert og tilgjengelig for uavhengig kontroll og tilsyn.    …
VTEK §11-12 1c)
Nye teknikker eller løsninger for spesielle situasjoner kan aksepteres når de er dokumentert å ha minst tilsvarende funksjon og pålitelighet som et automatisk sprinkleranlegg. Et eksempel er etablering av ”brannsikkert inneklima” ved inert luft som hindrer at brann kan oppstå. En slik løsning er bare aktuell i rom eller byggverk der dette er dokumentert å være forsvarlig for luftkvaliteten til eksponerte personer.
Dokumentasjonen skal foreligge i byggesaken og inngår i den dokumentasjonen som skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket som underlag for driftsfasen, jf. kapittel 4.

RIF vurderer

Bruk av vanntåke fraviker preaksepterte ytelser i VTEK for blant annet §11-7 1.ledd og §11-12 1.ledd, og må dermed dokumenteres ved bruk av analyse jf. TEK17 § 2-2.
Det er utarbeidet en veileder for valg, dokumentasjon og prosjektering av vanntåkeanlegg. RIF anbefaler at denne veilederen benyttes av sine medlemsbedrifter ved utarbeidelse av brannstrategier der vanntåke er aktuelt.
Røykventilering av heissjakt
§15-10
TEK17
RIBR-156
Ledd 1. ledd
Avklart
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

Røykventilasjon av heissjakt krever ikke tilluftskanal

Beskrivelse

TEK §15-10 Rom og sjakt for heis
(1) Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal
a) være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll
b) holdes avstengt
c) ha overflater som er lyse og lette å holde rene
d) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.
Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.

Diskusjon

VTEK §11-8 2.ledd Preaksepterte ytelser for heissjakt stiller krav om røykventilering av heissjakt.
TEK §15-10 1.ledd angir at heissjakten skal ha et ventilasjonssystem som også er tilfredsstillende ved driftsstans. Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.

Vurdering

RIF vurderer at røykluke eller brannsikker avtrekksvifte i heissjakt er preaksepterte løsninger for røykventilering av heissjakt selv om det ikke etableres egen tilluftskanal. Det skal ikke være overstrømningsventiler fra andre areal inn til heissjakten, men eventuell røykspredning via utette heisdører kan ikke forhindres og må aksepteres.

Røykventilering av trapperom
§11-8
TEK17
RIBR-150
Ledd 2. ledd
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Svar mottatt: 11.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

Det er byggverkets antall etasjer som er forutsetningen for krav til røykkontroll i VTEK §11-8 2.ledd bokstav G.

Beskrivelse

TEK §11-8 2.ledd
Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.
VTEK §11-8 2.ledd bokstav G Røykkontroll
1. Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer, må røykventileres.
2. I byggverk med inntil 8 etasjer med trapperom Tr 1 eller Tr 2, jf. § 11-13 Tabell 2, er det tilstrekkelig med luke eller vindu med fri åpning minimum 1,0 m2 øverst i trapperommet.
5. I byggverk med mer enn 8 etasjer med trapperom Tr 3, jf, § 11-13 Tabell 2, må det mellomliggende rommet være åpent mot det fri, eller trapperommet må trykksettes og det mellomliggende rommet må ha trykkavlastning (røykventilasjon).
                (Ordet byggverk er uthvet, da det er en sentral del av direktoratets tolkningsuttalese)

Diskusjon

Krav om røykkontroll i trapperom er i VTEK angitt som krav som følger byggverkets antall etasjer. Dette har i mange tilfeller vært tolket som antall etasjer trappeløpet betjener. RIF har mottatt tolkningsuttalelse som konkluderer at dette er feil vurdering, kravet er knyttet til byggverkets antall etasjer og veiledningsteksten skal leses bokstavelig.
Utklipp fra svar:

Spørsmål til VTEK17 § 11-8 2. ledd bokstav G pkt. 1

Vi viser til din e-post mottatt 11. juni 2025, om spørsmål til TEK17 § 11-8.
Preakseptert ytelse nr. 1 i bokstav G i veiledningen til TEK17 § 11-8 annet ledd legger til grunn at byggverket må være flere enn to etasjer for at røykventilasjon kreves. Kravet er med andre ord knyttet til antall etasjer i selve byggverket, og ikke antall etasjer trapperommet går over. Trapperommet må være en rømningsvei.

Konklusjon

Det er byggverkets antall etasjer som er forutsetningen for krav til røykkontroll i VTEK §11-8 2.ledd bokstav G.
RIF bemerker at kravet er angitt i veiledning og kan fraviksvurderes av ansvarlig brannrådgiver.
Kabel over himling i rømningsvei
§11-10
TEK17
RIBR-151
Ledd 1.ledd
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

RIF forstår regelverket slik at alle alternativ i VTEK §11-10 1.ledd bostav D kan velges, og at krav i §11-8 1.ledd bokstav o) kan ses vekk fra.

Beskrivelse

Krav til begrensning av kabel over himling i rømningsvei i §11-8 skiller seg fra §11-10. §11-10 angir flere alternativ.
TEK §11-8 1.ledd
Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet.
VTEK §11-8 1.ledd Preaksepterte ytelser
Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller:
o.) Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ per løpemeter hulrom eller korridor.
TEK §11-10 1.ledd
Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.
VTEK §11-10 1.ledd bokstav D Elektriske installasjon
Preaksepterte ytelser
1.       Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i hulrom i rømningsvei med mindre ett av følgende punkter er oppfylt:
a.       kablene representerer liten brannenergi, det vil si mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom
b.       kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel
c.       himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel
d.       hulrommet er sprinklet.

RIF Vurderer

VTEK §11-10 1.ledd bokstad D angir spesifikke forutsetninger for kabler over himling eller i hulrom i rømningsvei. VTEK §11-8 angir ett av de alternativene (alternativ c).
RIF forstår regelverket slik at alle alternativ i VTEK §11-10 1.ledd bostav D kan velges, og at krav i §11-8 1.ledd bokstav o) kan ses vekk fra. For eksempel: det stilles ikke tilleggskrav til branncellebegrensende himling eller begrensning av kabelmengde over himling i rømningsvei når hulrommet er sprinklet.
RIF forstår også regelverket slik at pkt 1.d) kan legges til grunn for rømningsvei uten himling.
Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås på en annen måte så mener vi at §11-10 1.ledd må revideres.
Frem til det skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse kan legges til grunn.
Unntak om krav til to trapperom
§11-13
TEK17
RIBR-152
Ledd 1. ledd
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

RIF forstår regelverket slik at det ikke er krav om 2 trapperom når unntakene i 3. og 4. ledd benyttes.

Beskrivelse

Krav til antall trapperom henvises til unntak i forskriftens 2.ledd. Unntak finnes også i 3. og 4. ledd
VTEK §11-13 1.ledd Preaksepterte ytelser
  • 2.       Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabell 2, med unntak som gitt i forskriftens annet ledd. Unntak gjelder også parkeringshus og garasje i risikoklasse 2 med inntil 8 etasjer, som må ha minst to trapperom Tr 2 dersom det ikke er utgang fra hver etasje til sikkert sted.

RIF Vurderer

VTEK angir krav til antall trapperom i 1.ledd pkt 2. Det henvises til unntak i forskriftens 2.ledd.
Forskriften har også unntak i 3. og 4. ledd som angir alternativ som kan velges.
RIF vurderer regelverket slik at det ikke er krav om 2 trapperom når unntakene i 3. og 4. ledd benyttes.

Forslag til endring

  •  2.       Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabell 2, med unntak som gitt i forskriftens annet , tredje og fjerde ledd. Unntak gjelder også parkeringshus og garasje i risikoklasse 2 med inntil 8 etasjer, som må ha minst to trapperom Tr 2 dersom det ikke er utgang fra hver etasje til sikkert sted.
Brannseksjonsstørrelse småhus
§11-6
TEK17
RIBR-147
Ledd 3.ledd
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Beskrivelse

TEK §11-6 3.ledd
Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.
VTEK §11-6 3.ledd pkt 1.
Bruttoareal per etasje for byggverk som ligger med innbyrdes avstand mindre enn 8 meter må ikke være større enn det som er angitt i veiledning til § 11-7 Tabell 1 med mindre arealene utover disse grenseverdiene atskilles med brannvegg.
VTEK §11-7 Tabell 1
Spesifikk brannenergi MJ/m2     Største bruttoareal i m2 pr etasje uten seksjonering
Under 50                                             1800
50-400                                                1200
Over 400                                             800

Diskusjon

Områder med småhus kan defineres som en brannseksjon. Et slikt område skal ha 8 meter avstand til annet byggverk eller område med småhus, alternativt brannvegg. Maks størrelse på et område er avhengig av spesifikk brannenergi i brannseksjonen. Ved beregning av spesikk brannenergi for bolig iht NS-EN 1991-1-2 vil et treetasjes rekkehus sannsynligvis få en spesifikk brannenergi som overstiger 400 MJ/m2 omhyllingsflate.
Skal VTEK leses slik at eneboliger og rekkehus generelt kan klassifiseres som «standard brannenergi 50-400 MJ/m2» uavhengig av beregnet spesifikk brannenergi, eller krever regelverket at det skal beregnes i hvert enkelt tilfelle.
Se også sak 113
Utvendig slokkevann
§11-17
TEK17
RIBR-146
Ledd 2. ledd
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

Krav om slokkevann gjelder pr bygning ikke pr oppstillingsplass. Det er krav om å hente ut slokkevann på 2 uttak, dvs to plasser (brannkum eller hydrant).

Beskrivelse

TEK §11-17 2. ledd
(2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.
VTEK §11-17 2. ledd pkt E Vannforsyning
Plan- og bygningsloven krever forsvarlig adgang til slokkevann for bygninger som brukes til opphold for mennesker eller dyr.
Plan- og bygningsloven § 27-1 krever at bygning må ha forsvarlig adgang til slokkevann. Det er tiltakshavers ansvar, ofte gjennom ansvarlig prosjekterende, å få avklart hvorvidt det er forsvarlig adgang til slokkevann.
Plan- og bygningsloven beskriver ikke direkte hvordan enkelteiendommer skal forsynes med slokkevann, men legger opp til at ulike løsninger er mulig.
...
3.       Brannkum eller hydrant må plasseres innenfor 25-50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei.
4.       Det må være tilstrekkelig antall brannkummer eller hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes.
5.       Slokkevannskapasiteten må være:
a.       Minst 1200 liter per minutt i småhusbebyggelse
b.       Minst 3000 liter per minutt, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse

Diskusjon

Dette punktet inneholder flere forhold som ikke er definert eller som tolkes forskjellig av enkelte brannvesen.

Forhold 1:

Ytelseskravene som angis under pkt E gjelder per byggverk, tilsvarende som alle andre ytelseskrav.
DiBK har i et brev til NRBR* gitt tilbakemelding at ytelseskravene gjelder per oppstillingsplass. Dette kan ikke leses ut av teksten i veiledning og vurderes av RIF som en feilaktig uttalelse fra DiBK. Innledningen til kapittelet om Utendørs vannforsyning benytter kun uttrykket “bygning”, ikke “oppstillingsplass”. I praksis er det meget få plasser som kan levere 6000 eller 9000 liter/minutt på vannforsyningen uten risiko for at resttrykk i ledningsnettet faller under minstekravet (1 bar).
Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås som ytelseskrav pr oppstillingsplass må regelverket endres.

RIF Vurderer

Inntil VTEK er revidert, vurderer RIF at ytelseskrav for utendørs vannforsyning gjelder pr bygning.

*Brev ref 20/5075-4 “Uklarheter i byggteknisk forskrift med veiledning” fra DiBK til Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS, 2020-12-06

Forhold 2:

“tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes”
VTEK spesifiserer ikke hva som skal legges til grunn for vurderingen “tilstrekkelig antall”. Forskjellige brannvesen har praktisert forskjellige anbefalinger/tolkninger i sine lokale veiledere, men mange brannvesen mangler helt en slik anbefaling/tolkning. RIF er kjent med at avstand for akseptabelt slangeutlegg har variert stort over tid og mellom forskjellige brannvesen. Slike store variasjoner gir stor usikkerhet i prosjekt og er lite forutsigbart, spesielt i de tilfeller der brannvesenet ikke vil ta stilling til et prosjekt før det søkes midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.  

RIF Vurderer

Kravet i VTEK er ikke spesifisert, RIF vurderer at forholdet kan tolkes skjønnsmessig av RIBr.

RIF anbefaler sine medlemsbedrifter å følge kravene til anvisning fra lokalt brannvesene der det finnes en veileder. Der lokalt brannvesen mangler veileder for tilrettelegging anbefaler RIF å følge krav til slokkevann spesifisert av Oslo Brann og redning ved prosjektering i hele landet. Utklipp fra Oslo Brann og redning*:
Antall brannkummer/hydranter
Av veiledning til TEK 17 § 11-17 annet ledd, preaksepterte ytelser – vannforsyning fremkommer det ikke konkrete krav til antall brannkummer/brannhydranter utover at det må være «tilstrekkelig, slik at alle deler av byggverket dekkes». Brann- og redningsetaten gjør oppmerksom på at lange slangeutlegg fra bil til skadested kan medføre forsinket innsatstid, i tillegg vil for langt slangeutlegg mellom brannkum/brannhydrant og bil medføre risiko for at slangen «klapper sammen». Brann- og redningsetaten ber derfor om at det prosjekteres med nok brannkummer/ brannhydranter slik at alle bygningsdeler kan nås med følgende slangeutlegg: Maksimalt 50 meter fra brannkum / brannhydrant til bil + maksimalt 100 meter fra bil til bygning.


Forhold 3:

“Minst 3000 liter per minutt, fordelt på minst 2 uttak"…
Bransjen blander begrepene for antall påkoblinger og antall plasser det skal kunne hentes ut slokkevann. VTEK inneholder ingen definisjoner, men begrepet uttak benyttes av både DiBK og DSB.

RIF Vurderer

RIF forstår regelverket slik;  
  • Det samlede kapasitetskravet for ett byggverk er 3000 liter/minutt. To byggverk i nærheten av hverandre gir ikke økning av kapasitetskravet, som kan ses som ett områdekrav.
  • Det må kunne hentes ut slokkevann på to forskjellige plasser («to uttak»), samlet kapasitet for de to plassene må være minimum 3000 liter/min.
Noen brannvesen praktiserer krav om to påkoblinger pr brannhydrant («to uttak»), et slikt krav kan ikke tilfredsstilles i brannkummer siden de vanligvis har kun en påkobling. RIF vurderer regelverket slik at «uttak» i denne saken ikke angir antall påkoblingspunkt per hydrant/kum.
 
Sporadisk personopphold - Antall utganger
§11-13
TEK17
RIBR-111
Ledd 6. ledd
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 06.03.2026

Oppsummering

Må rom for sporadisk personsopphold ha tilgang til to rømningsveier? Kan «trapperom» vurderes som annen branncelle dersom avstandskravet er tilfredsstilt.

Beskrivelse

TEK §11-13 6. ledd
Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
VTEK §11-4 1. ledd pkt 2
Med branncelle som bare er beregnet for sporadisk opphold, menes branncelle der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Dette kan for eksempel være lagerrom og tekniske rom uten faste arbeidsplasser. Maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i denne branncellen til sikkert sted eller til nærmeste rømningsvei, må være som angitt i tabell 1.
For å ivareta generelle krav om tilrettelegging for rask og sikker rømning, jf. § 11-11, må fluktveien være oversiktlig og ha god belysning og merking. Det må heller ikke foregå brannfarlig aktivitet i nabobranncellen det skal rømmes gjennom.

Diskusjon

Det oppleves i dag en praksis som kan være i strid med forskriftsteksten for tekniske rom og andre rom beregnet for sporadisk personopphold. Vi ser mange slike rom som kun har én utgang, typisk til trapperom. Selv om det er gitt unntak for at rom med sporadisk personopphold kan rømme via annen branncelle, kan man stille spørsmål til om krav om antall utganger er ivaretatt. Er dette i tråd med intensjonen bak unntaket i § 11-13 6. ledd?

Behov for avklaring

Må rom for sporadisk personsopphold ha tilgang til to rømningsveier?
Kan «trapperom» vurderes som annen branncelle dersom avstandskravet er tilfredsstilt

Forslag til endring?

Det kan være utfordrende å løse krav om to rømningsveier fra kjeller eller loft. For eksempel et boligbygg med ett trapperom kan ikke ha teknisk rom på tak, siden unntaket for redning via høydemateriell kun gjelder RKL4, ikke RKL2 (TEK §11-13 2.ledd).
RIF stiller spørsmål ved behovet for to rømningsveier fra rom med sporadisk personopphold.
Krav til lavtsittende ledelinjer
§11-12
TEK17
RIBR-061
Ledd 3
Ikke avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Forslag til endring

Beskrivelse

Gjeldende tekst:
1. Ledesystem i fluktveier og rømningsveier omfatte ledelinjer som oppfattes kontinuerlig, i form av komponenter på gulv eller lavt plasserte på vegg.
Tekst om at ledesystem MÅ bestå av lavtsittende ledelinjer bør fjernes/revideres slik at det fokuseres mer på funksjon og muligheter for å benytte alternative løsninger (for eksempel taktil merking i kombinasjon med lys).
Krav til eventuelt ledesystem behandles i gjeldende standarder. Begge systemer (NS 3926 og NS-EN 1838) kan fungere, men det er mange andre forhold (arbeidplassforskriften) som uansett krever lys. Tendensen er at NS-EN 1838 ofte blir valgt og det er svært mange prosjekter som prosjekteres med fravik der kravet til lavtsittende komponenter utgår.
Husk også at ledesystem skal fungere også i evakueringssituasjoner der det ikke er røyk i bygget. I de fleste slike tilfeller er lys/tradisjonell merking å foretrekke.

Forslag til endring;

Veiledningen bør i større grad åpne for at man kan følge anerkjente løsninger i standardene (både NS-EN 1838 og NS3926) uten at dette må behandles som fravik i prosjekteringen.
Definisjon av sporadisk personopphold
§11-13
TEK17
RIBR-144
Ledd 6
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring. RIF forstår regelverket slik at «Sporadisk personopphold» kan vurderes skjønnsmessig og at definisjonen for «Ikke varig personopphold» kan benyttes i vurdering.

Beskrivelse

TEK §11-13 6. ledd
Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
VTEK §11-4 1. ledd pkt 2
Med branncelle som bare er beregnet for sporadisk opphold, menes branncelle der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Dette kan for eksempel være lagerrom og tekniske rom uten faste arbeidsplasser.

Diskusjon

Arkitekt bruker begrepene «Rom for varig opphold» og «Rom for ikke varig opphold». Begrepene er definert i forskrift TEK §1-3:
TEK17 §1-3 bokstav l)
rom for varig opphold
rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er ikke rom for varig opphold. Rom for varig opphold i boenhet er stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom.
VTEK17 §1-3 til bokstav l)
Rom for varig opphold er et begrep som særlig benyttes i kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk og kapittel 13 Inneklima og helse og har betydning for hvilke tekniske krav som stilles.
For bolig er rom for varig opphold stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom.
Begrepet «Sporadisk personopphold» finnes kun i TEK og VTEK §11. Begrepet er kun definert i veiledning, ikke forskrift.
Forskjellen mellom «Ikke varig opphold» og «Sporadisk opphold» er ikke klar. «Sporadisk opphold» er ikke definert i forskrift og vil følgelig kunne vurderes av RIBr som en skjønnsmessig vurdering. En toalettsone eller garderobe i kjeller definert som sporadisk personopphold vil kunne tilfredsstille krav om to rømningsveier der den ene utgangen går gjennom en annen branncelle i samme risikoklasse.
Definisjonen er også relevant i sammenheng med kapittel 3.25 som omhandler krav til antall utganger for brannceller definert for sporadisk personopphold.

RIF Vurderer

RIF tolker regelverket slik at «Sporadisk personopphold» kan vurderes skjønnsmessig og at definisjonen for «Ikke varig personopphold» kan benyttes i vurdering.

Behov for avklaring

Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås på en annen måte så mener vi at regelverket må endres.
«Sporadisk personopphold» må defineres i forskrift.
Frem til det skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse kan legges til grunn.
Krav til antall utganger fra branncelle
§11-13
TEK17
RIBR-066
Ledd 5
Avklart
Publisert: 30.06.2025
Denne avklaringen skal leses sammen med sak om Definisjon av stort antall personer i samme paragraf.

Beskrivelse

TEK §11-13 5. ledd
Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
VTEK §11-13 5.ledd pkt 3,4,5
Hensikten med dette kravet er å unngå opphopning ved utganger
Preaksepterte ytelser
  1. Antall personer i en branncelle uten faste sitteplasser bestemmes av tabell 3. I salgslokale legges alle de områder som er tilgjengelig for publikum til grunn for dimensjonering av fri bredde. Det gjøres ikke fradrag for inventar.
  1. Samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall personer branncellen er beregnet for. Dessuten gjelder:
    1. Utgangene må være hensiktsmessig fordelt i lokalet.
    2. For dimensjoneringen av fri bredde benyttes 1 cm per person.
  2. Brannceller må ha minst én utgang per 300 personer.
  3. Brannceller beregnet for inntil 600 personer må ha minst to utganger. Med mindre utgangene fører til sikkert sted, må de fordeles på minst to uavhengige rømningsveier eller på ulike deler av rømningsvei som er skilt med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F 30S].
  4. Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang dersom denne går til sikkert sted.
  5. Branncelle som har åpen forbindelse over flere etasjer, eller har mellometasje, må ha tilsvarende antall utganger fra hver etasje. Interntrapp kan anses likeverdig med en utgang. Det skal likevel være minst én utgang til rømningsvei eller sikkert sted fra hver etasje, jf. tredje ledd.

RIF Vurderer

Det er ikke tydelig nok hvordan regelverket skal følges.
Basert på regler for branncelleinndeling der 150 personer er skillet mellom RKL2 og 5 for kantine og tribuneanlegg, vurderer RIF at forskriftskravet «Brannceller for et stort antall personer» bør settes ved 150 personer. Det refereres også til sak som diskuterer definisjonen om «stort antall personer».
RIF oppsummerer kravene i VTEK slik:
Inntil 150 personer: En utgang direkte til sikkert sted, alternativt en utgang til korridor med to uavhengige rømningsveier. Dørbredde 1 cm pr person. Korridor trenger ikke å være delt som ved >150 personer.
151 til 600 personer: To rømningsveier (basert på pkt 4). Dørbredde 1 cm pr person, fordeles som inntil 300 personer pr utgang (basert på pkt 2).
601-900 personer: Tre rømningsveier. Dørbredde 1 cm pr person, fordeles som inntil 300 personer pr utgang (basert på pkt 2).

RIFs vurdering underbygges også av figur §7-27 fig 8 i Veiledning til TEK97, se bilde under.
Image
Figur Utklipp fra veiledning til TEK97 -antall utganger

NB! Byggforskblad 321.036 Rømning fra bygninger ved brann - Byggforskserien (kapittel 35 Antall utganger) er ikke iht RIF sin vurdering eller figuren over, og angir en utgang mer over 300 personer.
Definisjon av stort antall personer
§11-13
TEK17
RIBR-065
Ledd 5
Avklart
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Brannceller for inntil 150 personer er vurdert som mindre enn «stort antall personer»

Beskrivelse

TEK §11-13 5. ledd
Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
VTEK §11-13 5.ledd pkt 5
Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang dersom denne går til sikkert sted.
TEK §11-13. 1.ledd
Fra en branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang direkte til sikkert sted forutsatt at maksimal avstand til nærmeste utgang er i samsvar med tabell 1.
Veiledning til TEK97 §7-27 (pdf siden 58) Veiledning 2007 til Teknisk forskrift (dibk.no)
Image
Figur Utklipp fra veiledning til TEK 97 §7-27

Diskusjon

Ifølge tilbakemeldinger som RIF har mottatt i dialog med DiBK er det ikke gjort større endringer på regelverket fra TEK97 og frem til TEK17. Der forskriftsteksten er noenlunde lik vil også hensikten med veiledningen være den samme. Veiledningen har forbedret seg på mange punkter, men det er noen figurer som er blitt fjernet fra TEK97 til TEK10 og TEK17. Disse figurene er fortsatt relevante for tolkninger av TEK17 og benyttes som referans i denne diskusjonen.
Veiledningsteksten «Brannceller beregnet for mindre enn 150 personer kan ha bare én utgang dersom denne går til sikkert sted.» er flyttet fra TEK 10 1.ledd (generelt krav om antall utganger) til TEK 17 5.ledd som beskriver «brannceller for stort antall personer». Siden «stort antall personer» ikke er definert, er det en subjektiv tolkning om det kan benyttes en utgang til rømningsvei som har to uavhengige utganger (dvs det generelle kravet i TEK §11-13. 1.ledd) eller om det skal være 2 utganger til korridor som er adskilt med røykskille.
Veiledningsteksten kan ikke angi unntak som strider med ytelseskravet i forskriften.
- TEK §11-13 5.ledd stiller krav om to utganger
- VTEK §11-13 5.ledd pkt 4. angir ett unntak om at bare en utgang likevel er aktseptabel.
For å tilfredsstille forskriftsteksten i 5.ledd kan ikke «Brannceller for mindre enn 150 personer» defineres som «stort antall personer».
RIF vurderer at kravet skal tolkes iht. tidligere versjoner av veiledning til teknisk forskrift, som var tydeligere på at stort antall personer var mer enn 150 personer og at de generelle kravene i VTEK §11-13 1.ledd gjelder for brannceller inntil 150 personer.

RIF Vurderer

Tilleggskravene i VTEK §11-13 5.ledd gjelder for brannceller med flere enn 150 personer. Ansvarlig prosjekterende må likevel vurdere om de preksepterte kravene kan benyttes i aktuelt prosjekt, eller om risikoen tilsier at strengere krav skal stilles for å ivareta forskriftskravet.
RIF vurderer at det preaksepterte kravet skal tolkes slik;
  1. Brannceller for inntil 150 personer er vurdert som mindre enn «stort antall personer»
  2. Brannceller for inntil 150 personer kan ha én utgang direkte til det fri, alternativt en utgang til rømningsvei med to uavhengige utganger.

Forslag til endring

VTEK §11-13 5.ledd pkt 5 strider med ytelseskravet i forskrift 5.ledd. Veiledningsteksten (pkt 5) bør flyttes tilbake til §11-13 1. ledd slik det var i TEK10.
Ny veiledningstekst;
Branncelle med mellom 150 og 600 personer må ha minst to utganger. For øvrig skal det være minimum en utgang pr. 300 personer. Med mindre utgangene fører til sikkert sted, må de fordeles på minst to uavhengige rømningsveier eller på ulike deler av rømningsvei som er skilt med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F 30S].
Antall rømningsvinduer i usprinklet bolig
§11-13
TEK17
RIBR-070
Ledd 3
Avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

I risikoklasse 4 må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu når bygget ikke er sprinklet.

Beskrivelse

TEK §11-13 3. ledd
Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen.
VTEK §11-13 3.ledd pkt 4
I risikoklasse 4 må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.

RIF Vurderer

«..minst annethvert rom» er en unøyaktig beskrivelse og kan tolkes som at det er nok at naborommet har et rømningsvindu. Det vil med en slik tolkning kunne være nok med ett rømningsvindu i en leilighet med tre rom for varig opphold.
RIF vurderer at den riktig tolkningen er «antall rom for varig opphold, delt på 2, avrundet oppover».
Merk at dette kravet kun er relevant for usprinklede boliger. I sprinklede boliger er det tilstrekkelig med ett rømningsvindu per boenhet.
Krav til strømforsyning
§11-10
TEK17
RIBR-003
Ledd 2
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: Krav til strømforsyning, preaksepterte ytelser angir ikke "lokal batteribackup" som alternativ i VTEK §11-10 2.ledd

Beskrivelse

TEK §11-10 2. ledd
Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i den tiden som er nødvendig. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
VTEK §11-10 2.ledd Preaksepterte ytelser
1. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking, sikres på en av følgende måter:
a) ved beskyttelse med et automatisk sprinkleranlegg
b) ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm
c) ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter for byggverk i brannklasse 1 og minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2 og 3.

Diskusjon

Lokal batteribackup er aktuelt for eksempel nødlys, dørautomatikk, brannalarmanlegg og røykluker. Lokal batteribackup er ikke nevnt som preakseptert ytelse i §11.10 2.ledd. Lokal batteribackup er nevnt i prosjekteringsstandarder, men ikke VTEK.

RIF Vurderer

RIF vurderer at lokal batteribackup er åpentbart bedre enn flere av de preaksepterte ytelsene og må kunne legges til grunn uten å behandle det som fravik. Det er allerede en anerkjent praksis i de fleste prosjekt, men løsningen fraviker VTEK uten at det i dag behandles som fravik. RIF mener at lokal batteribackup kan legges til grunn som preakseptert løsning uten at det må behandles som fravik.
Brannmotstand på Balkong eller Veranda
§11-4
TEK17
RIBR-087
Ledd 1
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: 1. Skal søyler på Verandaer («balkong med søyler») dimensjoneres som hovedbæresystem, sekundærbæresystem eller gjelder unntaket for «balkonger» også Verandaer? 2. Skal balkonger over utgang fra rømningsvei/innsatsvei utføres med brannmotstand?

Saken er relevant å lese sammen med saken "Definisjon av balkong og bruk av begrepet"

Beskrivelse

TEK §11-4 1. ledd
Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet.
VTEK §11-4 1. ledd pkt 2
Hovedformålet med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i nødvendig tid for rømning, redning og slokking.
Takkonstruksjon regnes som sekundært bærende bygningsdel når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem, eller medvirker til å stabilisere dette.
Preaksepterte ytelser
1. Brannmotstanden til bærende bygningsdeler i byggverk må være i samsvar med tabell 1 med unntak som gitt under hvert enkelt ledd.
2. Balkonger, utkragede bygningsdeler og lignende må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem.
For balkonger (dvs. uten søyler) angir VTEK kun krav til «forsvarlig innfestning», ikke krav til brannmotstand for utvendige konstruksjoner. VTEK angir ikke et strengere krav for balkonger over innsatsveier eller rømningsveier, og vil dermed ikke være iht det første stykket i VTEK §11-4 1.ledd: «men bevarer sin stabilitet og bæreevne i nødvendig tid for rømning, redning og slokking.»
Er det riktig at det skal stilles krav til hovedbæresystem for «Balkongsøyler» (formelt definert som Verandaer i plan 2 og oppover)? Eller er dette en definisjon som er tilkommet, som ikke var iht hensikten for unntaket i §11-4?

Behov for avklaring

1. Skal søyler på Verandaer («balkong med søyler») dimensjoneres som hovedbæresystem, sekundærbæresystem eller gjelder unntaket for «balkonger» også Verandaer?
2. Skal balkonger over utgang fra rømningsvei/innsatsvei utføres med brannmotstand?
Definisjon av balkong og bruk av begrepet
§5-4
TEK17
RIBR-153
Ledd 2
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: Skal ordet balkong i TEK §11-13 2.ledd likestilles med verandaer og takterrasser?

Saken er relevant for vurdering av nødvendig brannmotstand på "balkonger med søyler" §11-4 1.ledd, unntak for balkonger. Se egen oppføring om brannmotstand på balkong eller veranda.

Beskrivelse

VTEK §5-4 2.ledd Definisjon av balkong
Forskjellen på veranda, balkong og terrasse:
- Balkong: utkraget bygningsdel som ikke er understøttet til bakken
- Veranda: bygningsdel som er understøttet til bakken, for eksempel på søyler
- Terrasse: en platting med direkte adkomst til terreng. Kan også være en planert avsats i skrånende terreng. Terrasse må ikke forveksles med takterrasse.

Diskusjon

I daglig tale vil de fleste skille mellom en balkong eller veranda som at verandaer ligger i plan 1 og balkonger er i plan 2 og videre oppover, uavhengig om bæresystemet er basert på søyler, strekkstag eller utkragende bygningsdeler. Iht definisjonen i VTEK §5-4 2.ledd er ikke en balkong understøttet av søyler.
VTEK har flere særkrav og unntak for brannsikkerhet knyttet til begrepet «Balkong». Blant annet brannmotstand på bærende konstruksjoner (se også sak om brannmotstand på bæresystem for balkong).
Det skal også nevnes at ordet balkong er brukt i TEK §11-13 2.ledd, der det er åpenbart at ordet balkong bør tolkes som likestilt med veranda («balkong med søyler»). Det underbygger også at unntaket i §11-4 for balkonger også kan gjelde verandaer.
TEK §11-13 2.ledd
Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
Bransjen praktiserer nå begrepet «balkong» vidt og likestiller også takterrase og veranda som balkong.

Behov for avklaring

Skal ordet balkong i TEK §11-13 2.ledd likestilles med verandaer og takterrasser?
Antall tellende etasjer
§6-1
TEK17
RIBR-143
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: Antall tellende etasjer. Spesielt lagerrom i kjeller på næringsbygg.

Beskrivelse

Det er ansvarlig arkitekt i byggesaken som er ansvarlig for TEK §6 og som skal definere byggverkets antall tellende etasjer. Antall tellende etasjer påvirker byggverkets brannklasse og er en sentral del av brannstrategien.
TEK §6-1 Etasjeantall
Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:
a) kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningenVTEK §11-4 1. ledd pkt 2
Definisjon av tilleggsdel og hoveddel er gitt i veiledning:
VTEK §6-1 Etasjeantall - Oppdeling av bygninger og bruksdeler etter hoveddel og tilleggsdel
Næringsbygg og publikumsbygg
I hoveddel inngår:
- bruksenheten i sin helhet, uansett beliggenheten i bygningen og inklusiv rom for kommunikasjon og lager innen en bruksenhet
- felles rom som brukes av to eller flere bruksenheter til arbeid, hvile eller hygiene (f.eks. møterom, spiserom, resepsjon, toalettrom, trimrom)
I tilleggsdel inngår:
- garasje
- rom for bygningens drift og vedlikehold, f.eks. ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom, ventilasjonssjakter og ledningssjakter
- balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer
- rom for kommunikasjon (inklusiv trapp) mellom rom som er nevnt under tilleggsdel, samt rom mellom disse og hoveddel

Diskusjon

Hvorvidt kjeller blir definert som tilleggsdel eller hoveddel har ofte mye å si i en byggesak, da det gjerne avgjør byggets brannklasse. RIF erfarer at ordet «Lager» er omdiskutert, siden veiledningen ikke gir noen forklaring eller nyanser til ordvalget eller virksomheten. Lager som virksomhet definert i RKL2 omfavner en stor variasjon av rom.
VTEK bruker ordene «uansett beliggenheten i bygningen» og «lager innen en bruksenhet» uten at det gjør tolkningen noe enklere.

Behov for avklaring

RIF har ikke konkludert i denne saken, men ønsker med følgende punkter å belyse problemstillinger knyttet til gjeldende ordlyd;
  1. Finnes det en type lagerrom i næringsbygg som ikke defineres som hoveddel?
  2. Skal det gjøres forskjell på om det er en eller flere bruksenheter som deler på ett lagerrom, siden det da ikke er «innen en bruksenhet»
  3. Skal det skilles på mindre lager som brukes av og til, og lager som brukes i den daglige driften (for eksempel varelager)?
  4. Hva er et driftsrom? Vaktmesterens lager for malingsspann?
  5. Det gir ikke mening at et søppelrom eller lager for dopapir som gjerne brukes daglig, ikke kan likestilles med et mindre lager som brukes av og til, for eksempel kontorrekvisita
Kjørbar adkomst helt fram til hovedinngang
§11-17
TEK17
RIBR-082
Ledd 1
Avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

RIF tolker at det er rimelig å forutsette at oppstillingsplass for mannskapsbil inntil 25 meter fra inngangsdør er akseptabel avstand for brannvesenets kjøretøy. Det forutsettes brøytet gangvei/trapp, fra oppstillingsplassen og frem til inngangsdøren.

Beskrivelse

TEK §11-17 1. ledd
1. Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.
VTEK pkt 3
Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt fram til hovedinngangen og brannvesenets angrepsvei i byggverket. For mindre byggverk i risikoklasse 4 og brannklasse 1 kan det aksepteres avstand på inntil 50 meter.
De fleste store bygninger ønsker ikke at kjøretøy kan kjøre helt frem til hovedinngangen pga personrisiko (terror) og mulige utfordringer med innbrudd (kjøretøy gjennom inngangsdør). Det kan også være en høydeforskjell mellom adkomstvei og hovedinngang som gjør det nødvendig å bruke ramper og trapper. Av praktiske årsaker vil det derfor være utfordrende å kunne tilrettelegge med kjørbar vei helt frem til inngangsdøren. Ordet «Hovedinngangen» kan tolkes som et uteområde foran inngangsdøren, og ikke spesifikt selve inngangsdøren til bygget.
VTEK har kvantifisert kravet for mindre byggverk, men har ikke kvantifisert kravet for store byggverk. Siden hensikten med kravet ikke er beskrevet, vil det kunne oppstå diskusjon mellom prosjekterende og lokale brannvesen dersom forholdet fraviksvurderes eller angis med spesiell vurdering.

Diskusjon

Dersom det er en brann i bygget bør ikke kjøretøyene stå for nært med tanke på varmestråling og fallende bygningsdeler. Det er også tilbakemeldinger flere av RIF’s medlemsbedrifter har fått fra lokale brannvesen der forholdet har vært diskutert i byggesaker. En annen tilbakemeldinger er at flere brannvesenet er opptatt av fri sikt mellom mannskapsbil og inngangsdøren for å sørge for god kommunikasjon mellom mannskapet ved inngangsdør og de som styrer pumpene.
VTEK angir at slokkevannskum skal plasseres 25-50 meter fra inngangsdør, flere veiledere fra lokale brannvesen angir også at dersom brannkum må plasseres nærmere så må de skjermes mot varmestråling.
Den svenske «Syftenshandboken» diskuterer forholdet her:

RIF Vurderer

RIF vurderer, basert på disse forutsetningene, at det er rimelig å forutsette at oppstillingsplass for mannskapsbil inntil 25 meter fra inngangsdør er akseptabel avstand for brannvesenets kjøretøy. Det forutsettes brøytet gangvei/trapp, fra oppstillingsplassen og frem til inngangsdøren.
RIF vurderer at dette er riktig tolkning og sikkerhetsnivå. Ber om tilbakemelding dersom dette er feil. Frem til det skjer så forutsetter RIF at maksimalt 25 meter kan regnes som preakseptert ytelse i veiledningen.
Skjerming av rømningsvei
§11-14
TEK17
RIBR-073
Ledd 1
Avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Krav til skjerming av rømningsvei

Beskrivelse

Tekst i VTEK §11-14 1.ledd bostav A Generelt
Utgang fra rømningsvei må plasseres eller beskyttes slik at rømning ikke hindres av stråling eller flammer fra brann i byggverket.
VTEK beskriver ikke i klartekst i hvilken avstand en utgang fra rømningsvei skal beskyttes. Det er vanlig å legge til grunn 5 meter for beskyttelse av utvendig rømningsvei og utvendig rømningstrapp med henvisning til;
VTEK §11-14 1.ledd Bokstav B Svalganger– pkt 8
Trappene må være beskyttet mot strålevarme fra en eventuell brann i byggverket. Derfor må enten de trapperomsveggene som vender mot byggverket eller byggverkets yttervegg mot trappen og 5,0 meter til hver side for denne, være utført som branncellebegrensende konstruksjon, jf. Figur 5a og 5b.
Og legge til grunn 2 meter for unntaket om utgang fra rømningsvindu;
VTEK §11-13 3.ledd pkt 1
I byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 meter over planert terreng, eller til og med 7,5 meter over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 meter fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme.

RIF Vurderer

RIF vurderer at dette er riktig tolkning og sikkerhetsnivå. Ber om tilbakemelding dersom dette er feil. Frem til det skjer så forutsetter RIF at følgende kan regnes som preakseptert ytelse i veiledningen:
Skjerming av utgang til det fri:
  • 5m skjerming til hver side hvis det er tvungen retning, ref bilde for svalganger.
  • Ingen skjerming hvis det kan rømmes både til høyre og venstre (ref svalganger)
Skjerming av utgang i innvendig hjørne
  • 5m skjerming fra gangsone
Utgang fra trapp
  • tilsvarende utgang til det fri
Skjerming av utvendig trapp
  • 5m skjerming til hver side, ref bilde for svalganger.
Beskyttelse av stige/ryggbøylestige fra rømningsvindu
  • 2m avstand langs fasaden (ikke rett ut) eller være skjermet mot flammer og strålevarme.

Forslag til endring VTEK §11-13 3.ledd pkt 1

Det gir ikke mening at man ved vindusrømning til utvendig trapp ikke skal skjerme trappen på tilsvarende måte som om trappen var betjent av en dør. Ved en stige er man tett på veggen og skjerming til hver side trenger ikke å være så stor, men trapper blir plassert lenger ut fra fasaden og behov for skjerming vil være større.
Gjeldende tekst
VTEK §11-13 3.ledd pkt 1
I byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 meter over planert terreng, eller til og med 7,5 meter over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Stige eller trapp må ha avstand minimum 2,0 meter fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme.
Forslag til ny tekst;
Ordet trapp fjernes her
I byggverk i risikoklasse 1, 2 og 4 kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 meter over planert terreng, eller til og med 7,5 meter over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Stige må ha avstand minimum 2,0 meter fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme.
Takoverbygg over rømningsdører i fasade
§11-13
§11-14
TEK17
RIBR-131
Ledd 7. og 5.ledd
Avklart
Oversendt: 02.11.2023
Svar mottatt: 10.08.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Utadslående dør i yttervegg som er utgang eller rømningsvei, må ikke kunne blokkeres av nedrasing av snø eller is. Kravet er ikke knyttet til snøfall

VTEK §11-13 7.ledd og VTEK § 11-14 5.ledd

Beskrivelse

Tekst i VTEK hhv pkt 13 og 4
Utadslående dør i yttervegg som er utgang eller rømningsvei, må ikke kunne blokkeres av snø eller is. Takoverbygg, snøfangere på tak og lignende vil kunne forhindre dette.
Det har vært flere tilfeller der byggesak og byggherrer tolker dette slik at alle ytterdører som benyttes til rømning skal ha takoverbygg for å forhindre vanlig snøfall foran dør. Tolkningsuttalse fra DiBK til COWI 2023-07-10 spesifiserer at dette kravet har som formål å hindre nedrasing av is og snø foran dør. Det henvises blant annet til § 10-3 2.ledd:
(2) Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg.
Tekst i VTEK bør omformuleres slik at det ikke er tvil om formålet med kravet.
RIF har foreslått følgende endring for å tydeligjøre hensikten med kravet i VTEK §11-13 7.ledd og VTEK §11-14 5.ledd hhv pkt 13 og 4.
Utadslående dør i yttervegg som er utgang eller rømningsvei, må ikke kunne blokkeres av nedrasing av snø eller is. Flatt tak, takoverbygg, snøfangere på tak, og lignende vil kunne forhindre dette.

Avklaringen hører sammen med RIF-løpenr 136 – Rømning over takterrasse.
Rømning over takterrasse
§11-11
TEK17
RIBR-136
Ledd 1
Avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

RIF vurderer at fjerning av snø og is på takterrasse er en «Drifts og vedlikeholdsrutin», som i kombinasjon med branncellebegrensende bygningsdeler og ledesystem sørger for sikker rømning over takterrasser.

Beskrivelse

Innendørs er det organisatoriske tiltak som skal sørge at rømningsveier holdes fri og er tilgjengelige for rømning. Dette gjelder også utenfor ytterdører, der snø må fjernes og isete gangveier strøs.
DiBK har blant annet illustert dette i presentasjonen "Funksjonsbaserte byggeregler", på Sikringskonferansen 2019, utklipp fra siden 28:
Image
Basissikkerheten i byggverket er avhengig av tekniske krav til byggverket i tillegg til drifts- og vedlikeholdsrutiner.
DiBK har i sak gjeldende takoverbygg over ytterdører (se avklaring med RIF-løpenr 131) spesifisert at kravet gjelder for å hindre at snøras hindrer rømning, ikke at naturlig snøfall blokkerer utgangsdøren. Det forutsettes derfor at bygningseier sørger for at rømningsdøren og utendørs fluktvei er fri for rømning.
Bygninger med takterrasser, der rømning skal foregå over takterrassen, må få fjernet snø og is i fluktveien på vinterstid. Dette kan gjøres med tekniske tiltak (snøsmelteanlegg) eller driftsrutiner. Noen byggesaksavdelinger mener at det er et krav om snøsmelteanlegg, med argumentasjon om at en manuell snøfjerning vil være et organisatorisk tiltak som kompenserer for en teknisk mangel.
Dette kan sidestilles med de utvendige fluktveiene som skal lede personer vekk fra bygget i nødvendig avstand. Dersom kommunen stiller krav til snømelteanlegg på en takterrasse, vil det samme gjelde alle utvendige fluktveier på terreng, noe som er urimelig.

RIF Vurderer

RIF vurderer at fjerning av snø og is på takterrasse er en «Drifts og vedlikeholdsrutin» (ref. figuren over), som i kombinasjon med branncellebegrensende bygningsdeler og ledesystem sørger for sikker rømning over takterrasser. Valget om å ikke installere et snøsmelteanlegg er ikke å tolke som et organisatorisk tiltak som erstatter et teknisk tiltak.
Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås slik som tolket av enkelte byggesaksavdelinger, så mener vi at dette må spesifiseres i VTEK, for eksempel ved at “rømning over takterrasser må sikres særskilt med tekniske installasjoner for å hindre snødannelse ifm rømningsvei”
Frem til det skjer så forutsetter RIF at det ikke er krav til tekniske, eller bygningstekniske tiltak for å fjerne snø ifm røming fra takterrasser.
Definisjon av storkjøkken
§11-8
TEK17
RIBR-122
Ledd 1
Ikke avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: Det mangler en definisjon på hva et Storkjøkken er. Spesielle krav til Storkjøkken gjelder branncelleinndeling og krav til avtrekkskanaler.

Beskrivelse

VTEK § 11-8 1. LEDD 1. PUNKT K OG VTEK § 11-10 1.LEDD BOKSTAV A PKT 5
Det mangler en definisjon på hva et Storkjøkken er. Spesielle krav til Storkjøkken gjelder branncelleinndeling og krav til avtrekkskanaler.
En av våre medlemsbedrifter har mottatt følgende uttalelse fra DiBK:
Vi har ikke noen eksakt definisjon her, dvs. det er et visst rom for skjønn. Grovt sett er det likevel riktig å si at dette gjelder alle kjøkken utover de som fins i private boliger/husholdninger. Dvs. at det er kjøkken f.eks. i tilknytning til restauranter, kantiner, institusjoner etc. DSB har definert begrepet i forbindelse med gassanlegg og videre har Mattilsynet gitt en definisjon.
DSB:
Kjøkken i tilknytning til forsamlingslokaler, overnattingssteder, sykehus og andre pleieinstitusjoner, serveringssteder, skoler, boligbrakker o.l.
Mattilsynet:
Med storkjøkken menes i denne sammenheng institusjonskjøkken, hotellkjøkken, restauranter, kafeteriaer, kantiner, cateringsvirksomheter, fastfood-steder, o.l.
BE-interaktiv 2002-02-01
«Etter vår oppfatning bør de fleste storkjøkken, hvor det for eksempel kan være egen kjøkkenbetjening/kokker og hvor det ligger avgrenset fra annen aktivitet være egne brannceller»
De fleste restauranter har åpenhet mellom kjøkken og serveringsdel, krav i VTEK skiller seg fra byggeskikk og vanlig praksis. Krav om to rømningsveier gjør det ofte vanskelig å skille ut kjøkken i cafe, kantine, restaurant ol. som egne brannceller.

Behov for avklaring

Det mangler en definisjon på hva et Storkjøkken er.
Krav til flammeskjerm mellom usprinklede balkonger i sprinklet bygg
§11-8
TEK17
RIBR-140
Ledd 2
Avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

RIF mener at unntaket om krav til kjølesone er knyttet til om byggverket er sprinklet eller ikke. Kravet er ikke knyttet til om den enkelte balkongen er sprinklet eller ikke.

Beskrivelse

TEK §11-8 2. ledd
(2) Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.
VTEK Preakseptert ytelse - bokstav H
1. Sannsynligheten for brannspredning mellom brannceller i ulike plan, må reduseres på en av følgende måter:
2. Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer er minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30.
3. Annenhver etasje er utført med fasade minst E 30.
4. Inntrukne fasadepartier er på minimum 1,2 meter, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller er minimum 1,2 meter ut fra fasadelivet.
5. Byggverket har automatisk sprinkleranlegg.
6. Med mindre byggverket har automatisk sprinkleranlegg, må takfoten - i hele lengden - utføres som branncellebegrensende konstruksjon for brannpåvirkning nedenfra.
I sprinklede bygg stilles det ikke krav til kjølesone mellom vinduer. Risikoen for vertikal brannspredning er vurdert som tilstrekkelig ivaretatt med det installerte sprinkleranlegget. Sprinklerstandardene angir tillatte unntak for områder eller rom i en bygning de sprinklerhoder kan utelates under noen forutsetninger. RIF mener at en bygning regnes fortsatt for å være fullsprinklet, selv om disse unntakene benyttes.
I boligsprinklerstandarden NS-EN 16925:2018+NA:2019 er det et tillatt unntak å utelate sprinklerhoder på balkonger med mer enn 50 % åpenhet. Denne problemstillingen ble diskutert i FRIC-rapporten om Lone-brannen (kapittel 6.3.3). Der konkluderer forfatterne at et sprinklet boligbygg, med en usprinklet balkong, får krav til kjølesone mellom balkongene (flammeskjerm).

RIF Vurderer

RIF vurderer at unntaket om krav til kjølesone er knyttet til om byggverket er sprinklet eller ikke. Kravet er ikke knyttet til om den enkelte balkongen er sprinklet eller ikke.
Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås slik som beskrevet i FRIC-rapporten, så mener vi at dette må spesifiseres i VTEK.
Frem til det skjer så forutsetter RIF at det ikke er krav til kjølesone/flammeskjerm mellom usprinklede balkonger i sprinklede bygg.
Definisjon av spesifikk brannenergi
§11-6
TEK17
RIBR-113
Ikke avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring, det mangler en definisjon av spesifikk brannenergi. RIF mener det er summen av permanent og variabel karakteristisk brannenergi per m2 omhyllingsflate som skal benyttes.

Beskrivelse

Tekst i VTEK §11-6 pkt 5
Spesifikk brannenergi i tabell 1 er brannenergi per m2 omhyllingsflate. Spesifikk brannenergi kan beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN 1991-1-2 Eurocode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-2: Allmenne laster - Laster på konstruksjoner ved brann.
Standarden skiller på dimensjonerende spesifikk brannenergi og karakteristisk spesifikk brannenergi. Det gjøres også forskjell på om det inkluderer bygningskonstruksjoner (permanent brannenergi) eller kun flyttbar gjenstander (variabel brannenergi). En problemstilling knyttet til dette, er bygg med bæresystem av massivtre. Der er den permanente brannenergien gjerne flere ganger større sammenlignet med den variable brannenergien.
Den dimensjonerende spesifikke brannenergien er en metode som tar hensyn til forhold som øker og reduserer risiko med forskjellige sikkerhetsfaktorer.
RIF mener det er summen av permanent og variabel karakteristisk brannenergi som skal benyttes.

Behov for avklaring

Hvilken brannenergi skal det benyttes når det velges brannmotstand i §11-6 Tabell 1?
Deler av byggverk i forskjellig brannklasse uten brannseksjonering
§11-3
§11-7
TEK17
RIBR-095
Ikke avklart
Oversendt: 02.11.2023
Publisert: 30.06.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: Brannseksjonens totale antall etasjer definerer brannseksjonens brannklasse. Forskjellig risikoklasse i deler av brannseksjonen kan gi forskjellig brannklasse i brannseksjonen. Brannklasse på tilbygg defineres av brannseksjonens totale antall etasjer.

VTEK §11-3 Brannklasser og VTEK §11-7 Brannseksjoner

Beskrivelse

Tekst i VTEK §11-3
1. Byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasse 1, 2 eller 3 etter tabell 1, avhengig av aktuell risikoklasse og antall etasjer, med unntak som gitt i nr. 3 til 7.
2. I byggverk for blandet bruk klassifiseres de enkelte delene i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje.
Tekst i VTEK §11-7
Ulike brannklasser innenfor samme seksjon kan være aktuelt der forskjellige deler av seksjonen har forskjellig antall etasjer.
Preaksepterte ytelser for brannskillende bygningsdeler framgår av § 11-8 annet ledd.

Behov for avklaring

RIF’s medlemsbedrifter har mottatt motstridende tolkningsuttalelser om byggverk, brannklasser og brannseksjoneringskrav. Det er også stor uenighet i bransjen om muligheter for fravik og hva som faktisk er de preaksepterte ytelsene. Ber om utfyllende avklaring på hvordan krav til brannklasse skal fastsettes og hvordan skille mellom forskjellige brannklasse skal praktiseres.
Fravik fra §11-3 Brannklasser
§11-3
TEK17
RIBR-083
Avklart
Oversendt: 21.05.2025
Publisert: 22.05.2025

Oppsummering

Det er uklarheter til muligheten å gjøre fravik fra preakseptert ytelser i § 11-3 brannklasser. Slik RIF leser regelverket og særskilt TEK § 2-2 så er det ikke noe som angir at VTEK § 11-3 skal håndteres særskilt.

Beskrivelse

Det er uklarheter til muligheten å gjøre fravik fra preakseptert ytelser i § 11-3 brannklasser. Slik RIF leser regelverket og særskilt TEK § 2-2 så er det ikke noe som angir at VTEK § 11-3 skal håndteres særskilt.
Forskriftskravet i TEK § 11-3 angir følgende:
Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.
Brannklasse - Konsekvens
  • Liten
  • Middels
  • Stor
  • Særlig stor
Det er altså konsekvensen ved brann som er styrende. Liten konsekvens – lav brannklasse og stor konsekvens – høy brannklasse.
I innledningen til VTEK står følgende:
Konsekvensen ved brann er avhengig av den forutsatte bruken av byggverket (risikoklasse) og antall personer, byggverkets størrelse, planløsning, brannenergi mv
Hovedregelen ut fra preaksepterte ytelser er derimot at konsekvensen styres av byggets bruk og antall etasjer, med noen få unntak. De unntak som er angitt impliserer at det er andre forhold som kan være minst like viktige for konsekvens ved brann som antall etasjer. Blant unntakene nevnes f.eks:
  1. Utgang til terreng
  2. Begrenset areal
RIF forstår regelverket slik at fravik fra § 11-3 kan behandles tilsvarende som fravik fra øvrige kapitler.

Behov for avklaring

Dersom DiBK mener at regelverket skal forstås på en annen måte så mener vi at regelverket må endres.
Kravene til dokumentasjon av fravik fra 11-3 må tydelig fremkomme slik at det blir enkelt å gjøre riktig.
Frem til det skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse kan legges til grunn.
Svalgang/Altangang som redningsbalkong
§ 11-13
TEK17
RIBR-133
Ledd 2. ledd
Ikke avklart
Oversendt: 30.06.2025
Publisert: 22.05.2025

Oppsummering

Behov for avklaring: RIF ber om uttalelse på om løsningen med svalgang/altangang som redningsbalkong er iht unntaket i TEK §11-13 2.ledd.

Beskrivelse

TEK §11-13 2. ledd
Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
VTEK §11-13 2.ledd
1. Bestemmelsen innebærer at det må være direkte tilgang for brannvesenets høyderedskap (for eksempel brannbil utstyrt med maskinstige eller snorkel) til vindu eller balkong i hver boenhet. Preaksepterte ytelser Trapperommet kan være utført som Tr 1. Der det er nødvendig med høyderedskap, må øverste gulv ikke være høyere enn 23 meter over laveste punkt på oppstillingsplassen, jf. § 11-17.

Diskusjon

Problemstillingen ble aktuell etter evalueringen av Lone-brannen. Var løsningen iht TEK eller ikke?
Enkel komparativ analyse:

Analysebygg:

BKL2, RKL4, 4etg, ett trapperom Tr1
Boenhet har utgang til en rømningstrapp Tr1 og har en balkong tilrettelagt for redning via høyderedskap. Balkong er uten brannmotstand iht VTEK §11-4 1.ledd. Fasade med balkonger for redning er uten brannmotstand i full høyde. Fasaden er brennbar iht unntak i §11-9

Referansebygg:

BKL2, RKL4, 4etg, ett trapperom Tr1 med svalgang
Boenhet har utgang til én svalgang med ensidig rømning til ett Tr1 trapperom. Svalgang likestilles med en balkong tilrettelagt for redning. Svalgang har flammeskjermskrav (tett mot fasade),brannmotstand REI60 på dekke, ubrennbare materialer, brannmotstand EI30 dører og EI60 vegg.

Vurdering:

En svalgang/altangang har mange fordeler mot de uklassifiserte balkongene på den brennbare fasaden. En svalgang/altangang der personer kan forflytte seg horisontalt vil også gjøre brannvesenets redningsinnsats raskere og mer fleksibel da liften sannsynligvis ikke trenger å flyttes på for å rekke rømningsvinduene. RIF mener ut i fra denne enkle analysen at svalgang/altangang bør kunne likestilles med redning fra balkong.

Behov for avklaring

RIF ber om uttalelse på om løsningen med svalgang/altangang som redningsbalkong er iht unntaket i TEK
§11-13 2.ledd. Dersom løsningen vurderes som tilfredsstillende av DiBK må forskriftsteksten revideres slik at
også ordet «Felles takterrasse» og «Svalgang/Altangang» inkluderes.
Dører til rømningsvei fra rom med sporadisk personopphold
§11-8
TEK17
RIBR-100
Ledd 2
Avklart
Oversendt: 21.10.2021
Publisert: 22.05.2025

Oppsummering

Dør til rømingsvei kan utføres med halv brannmotstand, men minimum EI 30Sa. Det gjøres ikke forskjell på om rommet har sporadisk personopphold eller ikke.

Beskrivelse

Problemstillingen er knyttet til dører som går til rømningsvei fra rom med sporadisk personopphold, for eksempel:
· Lager
· Bod
· Tekniske rom
· Etc.
Relevante ytelseskrav i VTEK er:
1. Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse Sa, med unntak
som angitt i nr. 2 og 3.
2. Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha brannmotstand EI2 30-Sa [B 30] med
mindre annet er angitt i tabell 2.
Dette medfører at dører som tilfredsstiller forutsetningene i pkt. 2 over (til rømningsvei) blir prosjektert
med brannmotstand EI 30-Sa [B30].
DiBK har svart ut formelt i eget skriv til en av RIF sine medlemsbedrifter og tydeliggjort at utgangspunktet
fortsatt er at dør uten varig personopphold preakseptert skal ha brannmotstand EI60. (Dør til rømningsvei
gjelder fra rom med personopphold, der VTEK åpner for reduksjon i brannmotstand til 30 minutter som
framgår av §11-8, tabell 2).

Behov for avklaring

Det er ikke mulig å lese seg fram til denne konklusjonen i VTEK uten samtidig å tolke utviklingen/endringer i tidligere versjoner og/eller kjenne til formelt skriv som er sendt fra VTEK til en av medlemsbedriftene. Det er derfor helt nødvendig at det legges til en setning i VTEK for å presisere dette nærmere, dersom det er dette som er tilfelle.
Frem til en eventuell endring skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse med EI 30-Sa [B30] mot
rømningsvei kan legges til grunn.
Fravik fra §11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
§11-17
TEK17
RIBR-104
Avklart
Oversendt: 20.05.2025
Svar mottatt: 30.05.2025
Publisert: 22.05.2025

Oppsummering

Det er uklarheter til muligheten å gjøre fravik fra preakseptert ytelser i § 11-17 Tilrettelegging for brannvesenets innsats. RIF leser regelverket og særskilt TEK § 2-2 så er det ikke noe som angir at VTEK § 11-17 skal håndteres særskilt.

Beskrivelse

RIF har fått innspill fra DiBK om at PRO RIBr må avklare med lokalt brannvesen, og få aksept fra dem, før man prosjekterer med fravik fra TEK17 §11-17. Dvs. at PRO RIBr ikke har anledning å prosjektere med fravik fra 11-17 med mindre lokalt brannvesen har gitt aksept. RIF mener at brannvesenet ikke skal gi aksept for slike fravik, men en analyse på fravik fra §11-17 kan være basert på avklaringer med brannvesenet. VTEK beskriver at rådgiver må avklare forutsetninger med brannvesenet og brannvesenet må informeres om slike forhold, samt gis mulighet til å gi aksept for at rådgiver har benyttet riktige forutsetninger.

Behov for avklaring

Dersom DiBK mener at VTEK skal forstås på en annen måte så mener vi at VTEK må endres. Kravene til dokumentasjon av fravik fra 11-17 må tydelig fremkomme slik at det blir enkelt å gjøre riktig. Frem til det skjer så forutsetter RIF at dagens forståelse kan legges til grunn.

Viser 32 av 32 dokumenter

RIF Logo

RIF Assistent

Hei der 👋

Still et spørsmål og vår KI-assistent kan hjelpe deg