Små kommuner henger etter i beredskapen for vann og avløp

Norske kommuners evne til å sikre innbyggerne trygt drikkevann og fungerende avløpstjenester i en krisesituasjon varierer betydelig.

En ny rapport fra RIFs sommerstudenter viser at små kommuner ofte mangler både ressurser, kompetanse og øvingsrutiner for å håndtere alvorlige hendelser.

Som en del av Totalforsvarsåret 2026 har studenter fra NMBU og NTNU, i samarbeid med RIFs ekspertgruppe vann og miljø, undersøkt samfunnssikkerhet og beredskap i vann- og avløpssektoren. Rapporten peker på store forskjeller mellom kommunenes beredskapsarbeid og viser at særlig mindre kommuner står overfor betydelige utfordringer.

Vann- og avløpssektoren ivaretar flere samfunnskritiske funksjoner. Tjenestene er avgjørende for helse, hygiene, brannsikkerhet og miljø, og er samtidig sårbare for blant annet ekstremvær, cyberangrep, strømbrudd og tekniske feil.

Trygg vannforsyning er en forutsetning for at samfunnet skal fungere, også når det oppstår kriser. Rapporten viser at mange små kommuner gjør et viktig arbeid, men at de ofte mangler de ressursene og den kapasiteten som større kommuner har tilgang til.

Studentgruppen intervjuet fire kommuner med ulik størrelse: Oslo, Trondheim, Østre Toten og Eidfjord. Funnene viser at de største kommunene har etablerte beredskapsorganisasjoner, dedikerte fagressurser og regelmessige øvelser, mens mindre kommuner i større grad er avhengige av enkeltpersoner med flere ansvarsområder.

Ekstremvær og cyberangrep gir størst risiko
Gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse identifiserte studentene tre hendelser som representerer den høyeste samlede risikoen for vann- og avløpssektoren:

• Ekstremvær
• Cyberangrep
• Svikt i vannbehandlingsanlegg
  

Disse hendelsene vurderes å kunne få alvorlige konsekvenser for både helse, miljø og kritiske samfunnsfunksjoner dersom de inntreffer.

Klimaendringer fører til hyppigere og kraftigere værhendelser, samtidig som økt digitalisering gjør vann- og avløpssektoren mer utsatt for cyberangrep. Rapporten viser at mange kommuner allerede vurderer disse truslene som blant de mest kritiske for framtidig samfunnssikkerhet.

Etterlyser mer samarbeid og tydeligere veiledning
For å styrke beredskapen anbefaler studentgruppen tettere samarbeid mellom kommunene, økt kompetansedeling og tydeligere nasjonale retningslinjer, særlig rettet mot mindre kommuner. Rapporten etterlyser også sterkere prioritering av beredskap i kommunale budsjetter og større forståelse for temaet hos politiske beslutningstakere.

Beredskap handler ikke bare om teknologi og infrastruktur. Det handler også om organisering, kompetanse og evnen til å samarbeide når krisen oppstår. Derfor må vi sørge for at også mindre kommuner har forutsetninger for å lykkes, mener sommerstudentene.

Studentene peker blant annet på at felles beredskapsplanlegging, deling av kompetanse og bedre øvelsesrutiner kan gi betydelige gevinster uten nødvendigvis å kreve store investeringer.

Om rapporten
Rapporten «Rapport - samfunnssikkerhet og beredskap» er utarbeidet av RIFs sommerstudenter 2026 fra NMBU og NTNU. Sommerstudentene har arbeidet hos flere av medlemsbedriftene i RIF, med Multiconsult som vertskap for årets program. Rapporten undersøker samfunnssikkerhet og beredskap innen vann- og avløpssektoren og bygger på litteraturstudier, risikoanalyser og intervjuer med norske kommuner.